Sandemose, Aksel
Viser alle 6 resultater
-
Sandemose forteller
Forfatter: Sandemose, AkselSandemose forteller.
Tiden, Oslo 1937, 8vo, orig. omslag (Finn Havrevold), 168 s., stempel «Til Anmeldelse» nederst på foromslaget.
«Denne samlingen kunde blitt større, men jeg har latt andre bestemme hvad som skulde med, fordi jeg ofte har sett hvordan en forfatters selvpietet fører ham på villspor når det skal foretas et slikt utvalg. / Selv har jeg utskutt alt som ikke dekker faktiske oplevelser, foruten det jeg i tidens løp har skrevet fra Spania og Marokko. Det blev for pinlig å ta frem disse kåseriene nå, mens det spanske folket verger sig på syvende måned mot sitt lands forsvar. / A. S.» — forordet
-
Murene rundt Jeriko
Forfatter: Sandemose, AkselMurene rundt Jeriko.
Aschehoug, Oslo 1960, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 177 + (2) s., omslaget med mindre rifter, bruksspor og gulnet rygg.
«Maleren Bjarne Engebret spurte meg på forsommeren 1956 om jeg fikk arbeidet noe. Jeg svarte at jeg ikke fikk arbeidet fordi det alltid kom et ansikt mellom meg og skrivemaskinen. Hva ville du gjøre hvis det kom et ansikt mellom deg og staffeliet? Han sa: Jeg ville male det ansiktet.» — 5
-
Minner fra andre dager: Artikler i utvalg ved Petter Larsen og Thorleif Skjævesland
Forfatter: Sandemose, AkselMinner fra andre dager: Artikler i utvalg ved Petter Larsen og Thorleif Skjævesland.
Aschehoug, Oslo 1975, 8vo, orig. bind med omslag, 195 s., 1 cm rift øverst i bakomslaget.
«Aksel Sandemoses oppvekst og ungdomsår har satt dype spor i hans rike og mangslungne diktning. Erfaringene fra denne perioden går som en rød tråd gjennom hans forfatterskap — ikke minst i mesterverket ‘En flyktning krysser sitt spor’. Artiklene i denne boken er et utvalg av selvbiografiske skisser og artikler som Sandemose har skrevet i årenes løp. Bokens første del er samlet om oppvekstårene i Nykøbing på Jylland — byen som senere ble modell for hans berømte Jante-samfunn.» — fra bakomslaget
-
Årstidene: Brev fra Kjørkelvik: 3. hefte — høsten 1952
Forfatter: Sandemose, AkselÅrstidene: Brev fra Kjørkelvik: 3. hefte — høsten 1952.
Kjørkelvik (Risør) 1952, stor 8vo, orig. omslag, 80 s., omslagsillustrasjon av Paul Gauguin.
«Om kvelden og om natten er det så en prøver å arbeide, for selv en Weltschmertz skal ha noe å leve av, selv den ernærer seg av brød og smør med en kaffeskvett til. Kunne den så bare arbeide selv, og ikke forstyrre den som skal skaffe den føde, men en Weltschmertz er som en ubegavet kvinne, den vil du skal bli hundre kroner rikere ved at den sitter på fanget ditt og gjør seg interessant i utide. En kan ikke skrive under løp, og en kan ikke sitte stille med en forgiftet tanke.» — 76
-
Dødens agenter: Rustningsindustriens internasjonale
Forfatter: Sandemose, AkselDødens agenter: Rustningsindustriens internasjonale.
Tiden, Oslo 1934, 8vo, orig. oransje helsjirtingbind, 84 s., illustrasjoner av Willy Midelfart, Per Krohg, Henrik Sørensen og Anton Hansen, ryggen bleket, Olaf Kullmanns navnetrekk på tittelbladet.
Olaf Kullmann ble 1933 fradømt stillingen som marineoffiser fordi han agiterte for pasifisme og nedrustning. Kullmann ble sterkt påvirket av idéene bak Kelloggpakten, som var inngått 1928 og gjaldt fredelig bileggelse av konflikter mellom stater. Fra 1930 var han en tid medlem av Arbeiderpartiet, men stilte lister med eget parti, Fredspartiet, ved stortingsvalget i 1936. Partiet fikk bare 2.000 stemmer. 1937 stiftet han forløperen til Folkereisning mot krig. Han fortsatte virksomheten under krigen. Det kostet ham livet. Han døde i Sachsenhausen 1942.
-
Tjærehandleren
Forfatter: Sandemose, AkselTjærehandleren.
Aschehoug, Oslo 1945, 8vo, orig. pappbind, 179 s.
«I romanen Tjærehandleren fra 1945 møter vi ekteskapssvindleren Audun Hamre, som under dekke av å være en alminnelig handelsreisende i tjære, stjeler så mye penger fra giftelystne kvinner at han kan bygge seg sin drømmebolig langt fra allfarvei og derved realisere sitt livsmål – et isolert og enslig liv i trygghet. Audun kan leses som en omskrivning av Odin. Det er derfor nærliggende å oppfatte Hamre som en allusjon til Tors hammer. Audun Hamre, med sin kløkt og handlekraft, men også hensynsløshet og brutalitet, kan således ses som en syntese av de to mektigste norrøne gudene.» — http://tidsskriftet.no/2015/09/medisin-og-kunst/distriktslegen-i-aksel-sandemoses-tjaerehandleren