Men ikke vanvittige eller krøplinger: En roman fra Waisenhuset i Oslo.
Lanser Forlag, Oslo 2014, 3. opplag, 8vo, orig. bind, 238 + (5) s., enkelte illustrasjoner.
«Problemet er at jeg ikke husker noe. Det gjelder spesielt det som går på materien mennesker. Jeg har vasset i det vi kaller institusjonsfolk i hele mitt liv, jernsengene sto tett på salene både på barnehjemmet i Hakadal og på Waisenhuset i Oslo. Ved spisebordene på Store Ullevål var det dekket til opp mot et halvt hundre mennesker. De store og blanke brødfatene var plassert ved bordendene, de ruglete melkeglassene med hank fylt opp til hver, pålegget på midten […]» — 9