Kunstnernes Hus
Viser alle 3 resultater
-
Frans Widerberg: Malerier 1980—1990
Forfatter: Kunstnernes Hus275,00kr Legg til i handlekurvFrans Widerberg: Malerier 1980—1990.
Kunstnernes Hus, Oslo 1990, 4to, orig. omslag, 88 s., essay av Åsmund Thorkildsen, rikt illustrert i farver, hilsen fra Frans Widerberg på fribladet: «til Halvor / hilsen / Frans».
«Så har det altså vært en utvikling og avklaring hos Frans Widerberg. Det som begynte som en fremmedgjort undring over tilværelsens veldighet, har gjennom gjenkjennelsens møter ført det undrende menneske over i en feiring av at det er bestemt for verden — og at mennesker i denne verden er bestemt for hverandre.» — fra essayet
-
Dyre Vaa 50 år: Skulptur og malerier
Forfatter: Kunstnernes Hus100,00kr Legg til i handlekurvDyre Vaa 50 år: Skulptur og malerier.
Kunstnernes Hus, Oslo 1953, katalog til utstilling 14.—29. november 1953, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 11 s. + (4) s. illustrasjoner, forord av Dagfin Werenskiold.
«Da han startet sin kunstnerbane som elev på Kunstakademiet slo han straks an sin linje, store prosjekter til monumenter med mange figurer. Da han utstilte ble han øyeblikkelig innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Fra nå av gikk det slag i slag. Første-, annenpremier i konkurranser. Den ene skulptur etter den andre ble støpt og reist på offentlige plasser i et antall som for ingen annen av yngre årgang. Her i byen har vi ulvene på Ila, Ankerbrua, Holberg og Svanefontenen på Rådhuset.» — 3
-
Henry Moore: Skulptur og tegninger: Kunstnernes Hus, Oslo: 14. februar—8. mars 1953
Forfatter: Kunstnernes Hus125,00kr Legg til i handlekurvHenry Moore: Skulptur og tegninger: Kunstnernes Hus, Oslo: 14. februar—8. mars 1953.
Kunstnernes Hus, Oslo 1953, utstillingskatalog, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s. tekst + (8 s.) fotoplansjer, brett ½ cm fra nedre hjørne på foromslaget.
Innhold: Herbert Read, Innledning; Katalog (skulpturer, trykk på lin, tegninger, fotografier av skulpturer).
«Men selv om det lar seg gjøre å oppnå en dynamisk vitalitet ved abstrakte midler, kan man spørre — og det er det spørsmålet Moore stiller seg selv — hvorfor kunstneren skal gi avkall på den dypere vitalitet som er selve livskraften, og som i naturen avler en myldrende uendelighet av levende former til fryd og glede for oss?» — 7