Klingsors siste sommer: Fortelling.
Bokvennen, Oslo 1993, Klassikerserien Moderne tider nr. 2, 8vo, orig. pappbind, 84 s., etterord av Sverre Dahl.
«I Klingsors siste sommer, av Hesse selv betraktet som hans viktigste bok ved siden av romanen Demian, gjenfinner vi den samme splittelsen mellom kunst og liv, dette stadig tilbakevendende tema i tysk litteratur. Etter krigens avslutning i 1919 dikter han seg inn i maleren Klingsors kamp med sitt selvportrett i en atmosfære av frihetsberuselse og usikkerhet. I noen brennende, ekstatiske dager og netter kjemper han med dette bildet, sitt siste verk. ‘Dette er mennesket, ecce homo’, heter det i det stormende sluttkapitlet — en slags frigjøringsakt før undergangen, dikterens bekjennelse til det nye menneske som må komme.» — fra bakdeklet