Charles Meryon: raderinger: J.F. Kroepeliens samling.
Nasjonalgalleriet, Oslo 1990, utstillingskatalog, stor 8vo, orig. omslag, 55 s., illustrert.
«Meryons viktigste arbeider begrenser seg tematisk til noen få kvadratkilometer av Paris’ gamle sentrum, og motivene er i hovedsak eldre bygninger, broer og plasser. […] Man får ofte følelsen av, når man studerer et godt trykk av Meryon, at det ligger noe mer under som er vanskelig å definere. Mange av de samtidige kritikerne oppfattet ham og hans kunst som ‘sombre et mystérieux’. At denne oppfatningen er gjengs fremdeles, kan slett ikke utelukkes. Det tragiske i Meryons skjebne, hans mangel på suksess i samtiden og hans sinnssykdom, har i noen grad forsterket hans utilnærmelighet.»