Waisenhusgutter ved Christiania Opfostringshus 1918—1978.
Lanser forlag, Oslo 1998, 8vo, orig. bind, 176 s., illustrert.
«— Disse bestyrerparene ville noe, ofret et helt liv for det de trodde på, og oppfattet ikke det som et offer. De brukte velprøvde læremetoder i tidens strie strømmer. Mens idealismen i barne- og ungdomsomsorgen rant ut i sand. Nå strømmer byråkratiet, møtevirksomheten, profesjonskampen, egennytten, utredningene og papirbunkene til de store høyder. Langt over klientenes og gatebarnas bredder. Alle som burde tatt ansvar, flykter. Kanskje var gamle Waisenhuset en sisyfos vi kastet på pedagogikkens skraphaug. En tidløs rullende stein som nye klatrere må hente opp?» — fra bakpermen