Fangen, Ronald
Viser alle 3 resultater
-
De svake: En fortælling
Forfatter: Fangen, RonaldDe svake: En fortælling.
Helge Erichsen & Co., Kristiania 1915, 8vo, orig. helsjirtingbind, 178 s., forfatterens debut, første åpne drøftelse av homofili i norsk litteratur (snl.no), forfatterens dedikasjon på fribladet: «Til alle dere! / Mange hilsener. / Ronald.»
«Men jeg skal forresten fortælle dig, at naar jeg er slik, naar jeg er ganske enkelt urigtig i kjønslig henseende saa har det en merkelig grund. Du skal høre paa mig, du faar ikke en gang selv komme til orde, nu vil jeg forklare mig og snakke ut. Men jeg har bestandig været rædd for mænd. Da jeg var barn frygtet jeg for de andre gutterne; […]» — 139
-
Slægt føder slægt —
Forfatter: Fangen, RonaldSlægt føder slægt —.
Helge Erichsen & Co., Kristiania 1916, 8vo, orig. omslag, 114 s., limt brist i trådheftingen mellom s. 16 og 17 (omslaget helt).
NBL: «I de følgende årene fulgte Slægt føder slægt, En roman og Krise. Disse romanene har vært undervurdert, og de ble ikke tatt med i hans samlede verker (som utkom 1948–49, etter Fangens død), dels fordi de bryter med det klassiske romanideal, trolig også fordi de inneholder stoff om homofili, her drøftet åpent for første gang i norsk litteratur. Lest i dag er de interessante som tidlige nedslag av modernistiske trekk, med polyfon form og synsvinkelbruk og en tydelig krisebevissthet; det kan spores at forfatteren har lest Nietzsche.»
-
Den forjættede dag: Skuespil i tre akter
Forfatter: Fangen, RonaldDen forjættede dag: Skuespil i tre akter.
Gyldendal, Oslo 1926, 8vo, privat ryggsjirtingbind, 94 + (2) s.
NBL: «1920-årene innebar flere endringer for Fangen. 1923 startet han tidsskriftet Vor Verden, med Henrik Groth som redaksjonssekretær, som en motvekt til Mot Dag. Her ble en åpen, kulturkonservativ profil formulert. I disse årene gjorde Fangen seg også gjeldende som skuespillforfatter, med stykkene Syndefald, Fienden, Den frie Søn og Den forjættede dag, som alle ble oppført i samtiden og fikk god mottakelse. Stykkene befinner seg mellom psykologisk realisme og ekspresjonistisk forenkling. Fangens posisjon som en konservativ, men åpen person var noe av bakgrunnen for hans funksjon som formann i Forfatterforeningen 1928–32.»