Brændoffer.
Aschehoug, Oslo 1925, senere utgave, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind, tittel i gull, 196 s.
NBL: «Tilbake i Kristiania vanket han blant hovedstadens unge, revolusjonære intellektuelle. I årene frem mot den første verdenskrig fikk han et navn i sosialistpressen. Han ble hyllet som deres dikter, samtidig som han var svært kritisk til industrialiseringen, som han ikke betraktet som noe fremskritt for menneskene. Romanen Brændoffer (1917) er en anklage mot denne utviklingen. Det er Falkbergets dystreste bok, men også en av hans betydeligste. Slavetilværelsen i storbyen gjør folk til treller og dreper alt, til og med kjærligheten mellom dem. Her kommer også det religiøse alvoret i Falkbergets diktning frem.»