Duun, Olav

Medmenneske.

Olaf Norli, Oslo 1929, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 225 s., svak overflateslitasje på forpermen.

NBL: «Derimot var kritikken unisont rosande 1929, då Duun gav ut Medmenneske, første roman om Ragnhild på Stavsund; den gode lyse kvinna som berre ønskjer å gjera vel og vera forsonar mellom far og son i konflikt: verfaren hennar, den sleske Didrik Dale, og mannen hennar, Håkon. Det endar med at ho, utan å ha planlagt det, kjem til å ta livet av Didrik med øks. Ho veit at ho har handla ille, men vel å tolka handlinga som meiningsfull, og det eksistensielle og etiske spørsmål romanen reiser, blir: kan det vera rett å ta liv?»

Menneske og maktene.

Olaf Norli, Oslo 1938, 8vo, orig. blått helsjirtingbind, 331 s., ryggen sterkt bleket, C.J. Hambros (positive) anmeldelse vedlagt [Morgenbladet, 25. oktober 1938].

NBL: «Menneske og maktene, som vart Duuns siste roman, er også originalt komponert. I ei rammeforteljing, dvs eit opningskapittel og eit sluttkapittel blir det fortalt om ei uversnatt med storm og med storflo over eit lite øysamfunn der mange druknar men nokre overlever. Mellom dei to samtidsaktuelle kapitla er det fem kapittel om nokre av dei personane som blir stilte overfor påkjenningar og kriser denne uversnatta, både slike som overlever og slike som går til grunne. Det er som om Duun spør: Kva skal til for at menneske skal overleva?»

Medmenneske.

Olaf Norli, Oslo 1929, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 225 s., ryggen bleket.

NBL: «Derimot var kritikken unisont rosande 1929, då Duun gav ut Medmenneske, første roman om Ragnhild på Stavsund; den gode lyse kvinna som berre ønskjer å gjera vel og vera forsonar mellom far og son i konflikt: verfaren hennar, den sleske Didrik Dale, og mannen hennar, Håkon. Det endar med at ho, utan å ha planlagt det, kjem til å ta livet av Didrik med øks. Ho veit at ho har handla ille, men vel å tolka handlinga som meiningsfull, og det eksistensielle og etiske spørsmål romanen reiser, blir: kan det vera rett å ta liv?»

Ettermæle.

Olaf Norli, Oslo 1932, 8vo, orig. oransje helsjirtingbind, 214 s., bleket rygg.

«Morgonen etter vakna han på loftsrommet sitt og i senga si frå før. Da undrast han om han var ein mordarson. Han hørte far snudde seg i senga inne på sitt rom, det var straks breiddmed, og da tykte han med det same at han var viss på det; — du er mannen, sa han seg. Det var ikkje så nifst som ein skulde tru. Han kunde ha levd her all sin dag for den saks skyld, breiddmed far, breiddmed mordaren, så å seie. Eller han kunde ha fare sin veg att og teke til å leva som før.» — 27

Olaf Norli, Oslo 1938, 8vo, orig. oransje helsjirtingbind, 331 s., ryggen bleket, Tor Ørvigs ex libris på forsatsen.

Tor Ørvig (1916—94) var paleontolog (læren om fossile planter og dyr), professor i paleozoologi ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Ex libriset viser passende et fossil.

NBL: «Menneske og maktene, som vart Duuns siste roman, er også originalt komponert. I ei rammeforteljing, dvs eit opningskapittel og eit sluttkapittel blir det fortalt om ei uversnatt med storm og med storflo over eit lite øysamfunn der mange druknar men nokre overlever. Mellom dei to samtidsaktuelle kapitla er det fem kapittel om nokre av dei personane som blir stilte overfor påkjenningar og kriser denne uversnatta, både slike som overlever og slike som går til grunne. Det er som om Duun spør: Kva skal til for at menneske skal overleva?»