Falsk vidnesbyrd.
Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. pappbind, 208 + (1) s.
«— Jeg skal forklare det siden. Nu ser jeg alt så klart, så klart. Hun stjal brevet, hun var den aller nærmeste til det. Hun tok dolken og stakk Harmens ned. Hun hadde kjennskap til Harmens’ og min uoverensstemmelse. Hun tok skoene ut av kofferten min, smurte blod på dem og arrangerte sporene. Men akkurat en slik hønsehjerne vilde glemme å lage blodspor på gulvet fra Harmens’ kontor til ytterdøren. Hun gjemte dolken i drivhuset.» ∼ 191