Tesman: Roman.
Aschehoug, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 263 s.
«Som psykolog hadde han erfaring med at det han kalte ‘havmenneskene’, de som trodde de trengte en milelang strand og et verdenshav for å forstå meningen med livet, var borderlinemennesker fremfor noe, ofte nevrotiske og ikke sjelden psykotiske; og Susanne hadde ihvertfall ikke vært noe havmenneske, tenkte han, da sangerinnen endelig var ferdig og salmesangen kunne begynne. Hun hadde, symptomatisk nok,, valgt skogen da hun tok livet av seg. De hadde funnet henne i nærheten av Mariholtet syv dager tidligere, etter flere ukers leting, mens det ennå var april, […]» — 9—10