In extremis.
Grøndahl & Søn, Oslo 1987, 8vo, orig. bind med omslag, 62 s.
«Jeg forestiller meg slutten mer som en en slik fullbyrdelse enn et farvel. I den siste timen når alt skal åpenbares, og heller ikke da de skjulte ting, men tingene slik de rettelig var. Alt du snart skal miste. Gardinet som fylles av vind, duken på bordet, latter og sol i bakgården. Du frigjør tingene. I skinnet fra dem — de overstråler — skriker vi oss hinsides. På bølgen av ny og gjenerobret nærhet til jord og stoff bærer vi det med, bærer det over terskelen, og fyller de talløse rom med latter og blafrende seil.» — 62