Bjørneboe, Jens

Hertug Hans: En novelle.

Gyldendal, Oslo 1972, 8vo, orig. helsjirtingbind, 109 + (2) s.

«Denne boken her, ‘Hertug Hans’, skulle være tilstrekkelig vellagret. Den har bokstavelig talt ligget i kjellertemperatur i fireogtyve år. Under sin første tapning fikk den en ublid skjebne; så vidt jeg kan huske, ble den avvist av ikke mindre enn tolv norske forlag. Den må være en av vår litteraturs mest refuserte bøker. For en ung og meget lite selvsikker mann var det et sørgelig år. Jeg begravet den i kjelleren — og glemte den. Helt glemte jeg den nok aldri, men jeg likte ikke å tenke på den.» — fra forordet

Haiene: Historien om et mannskap og et forlis.

Gyldendal, Oslo 1974, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 214 + (1) s., pent eksemplar.

«‘Alle sjømenn lider av samme skrekk for havet som jeg,’ sier fortelleren, Neptuns annenstyrmann. På den siste stomfulle ferd slår ondskap og villskap ut i miniatyrsamfunnet ombord, og likevel lærer fortelleren at om mennesker er i stand til å myrde, er de også i stand til å sette inn sitt eget liv for å redde andres. Det er en sterk roman om de ukjente dyp og utilgjengelige underverdener i menneskets eget sinn, skildret innen rammen av en nøktern sjømanns opplevelser og tanker.» — fra bakomslaget

Blåmann.

Aschehoug, Oslo 1959, 8vo, orig. helsjirtingbind, 183 + (2) s., dekoren stedvis avskrapet nederst på ryggen.

«Denne dag måtte Severin låne to hundre kroner av snille hovmester Kristiansen, og sammen kjøpte de brennevin for pengene, og bar det opp på Severins atelier, hvor de barrikaderte døren med et par skulpturer samt Severins leirekasse. De forlot nu ikke atelier’et før neste eftermiddag, da de begge barberte seg efter at brennevinet var slutt. De gikk på restauranten igjen, hvor Severin lånte to hundre av en annen billedhugger. Først sent på kveld mistet Sem hukommelsen på ny, og da var en tredjemann kommet til. Han drakk selters.» — 137

Tilfellet Torgersen: Rekonstruert av aktstykker: Scénario ved Jens Bjørneboe 1972.

Pax, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 116 + (4) s., fire siste sider med illustrasjoner og faksimiler.

«I dette skuespillet er alle kjensgjerninger, dvs. tekniske bevis og vitneutsagn, i absolutt overensstemmelse med virkeligheten. Svært mange replikker er gjengitt ordrett efter pressereferatene. Av dramatiske hensyn har det imidlertid vært nødvendig å gjøre radikale strykninger og forkortninger. Visse replikker og tankeganger er blitt sterkt pointert. Hvor det har vært mulig å finne komiske innslag i denne svarte og dystre hekseprosessen, har jeg forsøkt å utnytte dem så godt som mulig. Scenen med juryen er selvfølgelig helt oppdiktet, men dessverre ikke skyldig-kjennelsen. Jens Bjørneboe.»

Jonas: Roman.

Aschehoug, Oslo 1955, 8vo, orig. helsjirtingbind, 343 s., én side av kritisk anmeldelse i Vår skole medfølger.

NBL: Året etter fulgte diktsamlingen Ariadne, og 1955 kom romanen Jonas, en fortelling om en ordblind skoleelev som blir behandlet som psykisk utviklingshemmet. Boken rettet sterk kritikk mot det norske skolevesenet og viser Bjørneboes utpregede evne til medlidenhet med samfunnstapere som blir tråkket ned av et uforstående og byråkratisk maktapparat. Boken vakte sterk debatt og ble en av de mest leste bøkene i Norge i 1950-årene. Sigurd Hoel skrev en anmeldelse i Verdens Gang der han kaller den for ‘den betydeligste norske roman etter krigen’.

Frihetens øyeblikk: Heiligenberg-manuskriptet.

Gyldendal, Oslo 1966, 8vo, orig. helsjirtingbind, rødt toppsnitt, 226 + (1) s.

NBL: «1966 utgav han Frihetens øyeblikk, første bind av trilogien Bestialitetens Historie, fulgt av Kruttårnet (1969) og Stillheten (1973). I disse tre bøkene går Bjørneboe for alvor løs på ‘det ondes problem’. Han forsøker å skrive verdenshistorien på ny, med vekt på kunnskap om de smerter maktmennesker har påført kjettere, tapere, outsidere og undertrykte i samfunnet. Dikteren, eller protokollføreren som hovedpersonen kaller seg, vil trenge til bunns i hvorfor menneskene er så opptatt av å gjøre tilværelsen uutholdelig for hverandre. Resultatet er en uvanlig intens utforskning av menneskets eksistensielle vilkår. Trilogien er utvilsomt Bjørneboes hovedverk.»