Bjørneboe, Jens

Haiene: Historien om et mannskap og et forlis.

Gyldendal, Oslo 1974, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 214 + (1) s., pent eksemplar.

«‘Alle sjømenn lider av samme skrekk for havet som jeg,’ sier fortelleren, Neptuns annenstyrmann. På den siste stomfulle ferd slår ondskap og villskap ut i miniatyrsamfunnet ombord, og likevel lærer fortelleren at om mennesker er i stand til å myrde, er de også i stand til å sette inn sitt eget liv for å redde andres. Det er en sterk roman om de ukjente dyp og utilgjengelige underverdener i menneskets eget sinn, skildret innen rammen av en nøktern sjømanns opplevelser og tanker.» — fra bakomslaget

Stillheten: En anti-roman og absolutt aller siste protokoll.

Gyldendal, Oslo 1973, siste bind i trilogien Bestialitetens historie, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 200 s., omslaget litt gulnet på ryggen.

«De vil ikke bry seg om almindelig høflighet, men bare komme, den ene revolusjon efter den annen, de som til sammen vil utgjøre Revolusjonen, den store flodbølgen som vil reise seg og velte innover oss, en bølge av hat og ild og blod. Det eneste vi kunne ha gjort, var å gjøre revolusjonens arbeide frivillig, gjøre det selv. Bølgen ville ha blitt mindre blodig da. Men vi orket ikke å gjøre revolusjonens arbeide frivillig, […]» — 5

Blåmann.

Aschehoug, Oslo 1959, 8vo, orig. helsjirtingbind, 183 + (2) s., dekoren stedvis avskrapet nederst på ryggen.

«Denne dag måtte Severin låne to hundre kroner av snille hovmester Kristiansen, og sammen kjøpte de brennevin for pengene, og bar det opp på Severins atelier, hvor de barrikaderte døren med et par skulpturer samt Severins leirekasse. De forlot nu ikke atelier’et før neste eftermiddag, da de begge barberte seg efter at brennevinet var slutt. De gikk på restauranten igjen, hvor Severin lånte to hundre av en annen billedhugger. Først sent på kveld mistet Sem hukommelsen på ny, og da var en tredjemann kommet til. Han drakk selters.» — 137

Tilfellet Torgersen: Rekonstruert av aktstykker: Scénario ved Jens Bjørneboe 1972.

Pax, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 116 + (4) s., fire siste sider med illustrasjoner og faksimiler.

«I dette skuespillet er alle kjensgjerninger, dvs. tekniske bevis og vitneutsagn, i absolutt overensstemmelse med virkeligheten. Svært mange replikker er gjengitt ordrett efter pressereferatene. Av dramatiske hensyn har det imidlertid vært nødvendig å gjøre radikale strykninger og forkortninger. Visse replikker og tankeganger er blitt sterkt pointert. Hvor det har vært mulig å finne komiske innslag i denne svarte og dystre hekseprosessen, har jeg forsøkt å utnytte dem så godt som mulig. Scenen med juryen er selvfølgelig helt oppdiktet, men dessverre ikke skyldig-kjennelsen. Jens Bjørneboe.»

Lanterner: Noveller, reisebrev, epistler.

Gyldendal, Oslo 1977, 8vo, orig. bind med omslag, 191 + (1) s., med forfatterens illustrasjoner, redigert av André Bjerke, ryggen på omslaget litt bleket, spor etter prislapp på bakomslaget, par småflekker på bakre forsatsblad.

«Før sin lyrikkdebut i 1951 hadde Jens Bjørneboe gjort seg bemerket som tidsskrift-essayist og kåsør i dagspressen. Ikke minst vakte hans mange selvillustrerte reisebrev fra etterkrigstidens Tyskland og Italia oppmerksomhet. Det er disse reisebrev sammen med et antall artikler — de fleste fra begynnelsen av femtitallet — og de to eneste noveller Bjørneboe har skrevet, som her er samlet av André Bjerke i et utvalg under seks romertall.»

Jonas: Roman.

Aschehoug, Oslo 1955, 8vo, orig. helsjirtingbind, 343 s., én side av kritisk anmeldelse i Vår skole medfølger.

NBL: Året etter fulgte diktsamlingen Ariadne, og 1955 kom romanen Jonas, en fortelling om en ordblind skoleelev som blir behandlet som psykisk utviklingshemmet. Boken rettet sterk kritikk mot det norske skolevesenet og viser Bjørneboes utpregede evne til medlidenhet med samfunnstapere som blir tråkket ned av et uforstående og byråkratisk maktapparat. Boken vakte sterk debatt og ble en av de mest leste bøkene i Norge i 1950-årene. Sigurd Hoel skrev en anmeldelse i Verdens Gang der han kaller den for ‘den betydeligste norske roman etter krigen’.

Frihetens øyeblikk: Heiligenberg-manuskriptet.

Gyldendal, Oslo 1966, 8vo, orig. helsjirtingbind, rødt toppsnitt, 226 + (1) s.

NBL: «1966 utgav han Frihetens øyeblikk, første bind av trilogien Bestialitetens Historie, fulgt av Kruttårnet (1969) og Stillheten (1973). I disse tre bøkene går Bjørneboe for alvor løs på ‘det ondes problem’. Han forsøker å skrive verdenshistorien på ny, med vekt på kunnskap om de smerter maktmennesker har påført kjettere, tapere, outsidere og undertrykte i samfunnet. Dikteren, eller protokollføreren som hovedpersonen kaller seg, vil trenge til bunns i hvorfor menneskene er så opptatt av å gjøre tilværelsen uutholdelig for hverandre. Resultatet er en uvanlig intens utforskning av menneskets eksistensielle vilkår. Trilogien er utvilsomt Bjørneboes hovedverk.»