Petersburg.
Solum, Oslo 2001, 8vo, orig. bind med omslag, 534 s., innledning av oversetteren Erik Egeberg.
«Andrej Belyj (pseudonym for Boris Bugaev) var en fremtredende representant for symbolismen, en retning som hadde et ganske annet og mektigere gjennomslag i russisk litteratur enn den tilsvarende nyromantikk her hjemme. Han var også en utpreget eksperimenterende forfatter, meget opptatt av litteraturens teori. Hans store roman er preget av alt dette: et spill med språkets stiler, en kaprisiøs forteller som hele tiden er til stede i sitt verk og selv henvender seg til leseren, en sann vrimmel av ironiske tvetydigheter og allusjoner til russisk kultur og samfunnsliv i fortid og samtid.»