Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 2506 resultaterSortert etter siste
Cornelius Cruijs: Småbygutten som ble admiral.
Stabenfeldt, Stavanger 1944, 8vo, orig. dekorert pappbind, 96 s., illustrert.
«Tsaren og følget hans, deriblant Juel, stilte seg opp et stykke unna, mens Cruijs lot bære to kister ombundet med tau opp fra sledene. Disse kistene, som hver inneholdt 1000 pund krutt pluss en del andre ting, var Cruijs’ oppfinnelse og skulle nå prøves for første gang. Meningen var at de skulle benyttes til å bryte ned fiendens festningsvoller, men de kunne også brukes i de såkalte ‘brandere’, gamle skip som ble stukket i brann og deretter satt i drift mot fiendens båter.» — 61
Opfordring til det norske Folk!
Bestyrelsen for Subscriptionsindbydelsen til Fordeel for Domkirkens Restauration, Trondheim 1852, stor 8vo, orig. rosa omslag uten tittel, (1) + 8 + (1) s. tekst + to foldeplansjer (kor, nedre del vestre gavl, eksteriør i middelalder og 1852, grunnplan), tekst i fraktur.
«Throndhjems gamle Domkirke tiltrækker sig ikke alene som et ærværdigt Oldtidsminde Alderdomsforskerens Opmærksomhed og Beundring, men bevarer sin Betydning for Folket, fordi saa mange af dets vigtigste og kjæreste historiske Minder knytte sig til dette Tempel, som selv i dets nuværende forfaldne Tilstand bærer Vidnesbyrd om Fortids Storhed og udholdende Kraft. Alt efter som Folkets historiske Sands udvikler sig, […]»
Nordlysfront: Hverdag og vitenskap 1898—1928.
Orkana Akademisk, Stamsund 2014, stor 8vo, orig. bind, 257 + (2) s., illustrert.
«Verdens første nordlysobservatorium rammer inn beretningen om hverdagsliv og banebrytende geofysisk forskning på fjellet Haldde i Finnmark. Innenfor fire vegger i ekstreme omgivelser på 900 meters høyde bygget beboerne et klassedelt minisamfunn med forskere, assistenter, fruer og tjenestejenter. Vi får innblikk i begivenhetsrike år på begynnelsen av forrige århundre. Barn blir født, nordlyset fotograferes og måles, forskningen utvikles, sentrale personer dør. Arbeidet resulterte i et geofysisk institutt og Værvarslinga for Nord-Norge og var med og la grunnlaget for landets nordligste universitet. Boka bygger på private brev, […]» — fra bakpermen
Satirar: Utval, gjendikting og kommentarar ved Torgeir Bygstad.
Det Norske Samlaget, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 177 + (1) s., merke etter prislapp på foromslaget.
«No kjem dei for fyste gong i moderne norsk gjendikting. Juvenal levde i den tidlege romerske keisartida, og vigde mykje av si litterære kraft til å spotta adelege eller jamvel keisarlege når dei skeia ut i last og lyster. Samstundes inneheld satirane mykje praktisk livsvisdom, og gjev eit verdifullt inntrykk av antikk moral og livskjensle. Scener frå soga og den romerske samtida blir rulla fram med retorisk, spenstig stil.» — fra bakomslaget
Satirer: Gjendiktet fra latin av Johann Grip, MNO.
Tiden, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 89 s.
«Jeg husker selv mitt første møte med Horats’ satirer (bok I). Overraskelsen over hvor morsomme flere av dem var — og så treffende! Det var særlig åpningspartiet i tredje satire, der Horats beskriver hvor umulige alle sangere er: At de aldri vil synge når de blir bedt om det, men derimot kan gaule i vei straks ånden kommer over dem — enten tilhørerne orker mer eller ikke. Jeg så for meg mang en sen aften på så vel privatfester som offentlige arrangementer med visesangere, […]» — fra innledningen
Fra kalvedans til bankebiff: Norske kokebøker til 1951: Historie og bibliografi.
Nasjonalbiblioteket, Oslo 2001, Nasjonalbibliotekets bibliografier nr. 5, stor 8vo, orig. omslag, 289 s., illustrasjoner s. 49—81, med oversikt over norske kokebokutgivelser (forfattere, forlag, utgivelser, utgaver o.l.).
«Norges første trykte kokebok kom i 1831, senere enn i de andre nordiske landene. De tidligste bøkene var sterkt påvirket av dansk kokekunst, som stod høyt i kurs hos landets elite, embetsmenn og patrisiere. Gradvis fikk bøkene innslag av mer folkelige retter, men det tok lang tid før bøkene fikk et norsk særpreg. Denne boka forteller de norske kokebøkenes historie og viser eksemplar fra et spennende og oversett […]» — fra bakomslaget
Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur.
J.W. Cappelen, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 222 s., illustrert.
«I denne boka følger vi de spennende vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr og vi får møte særpregete personer — kvinner og menn, voksne og barn — som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen her i landet. Vi blir kjent med de forskjellige eventyrtypene og det som karakteriserer dem, og hva som var spesielt ved nordmenns måte å fortelle eventyr på. Boka gir plass til mange eventyr. Noen av dem er varianter av kjente tekster, nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet.» — fra bakomslaget
Noen spor.
Universitetsforlaget, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.
«Noen spor er en samling inspirerende essays. Tre fremragende faglige formidlere har gjennom flere år skrevet sammen. Tekstene har ofte et konkret utgangspunkt, og vi får høre om hekser, spøkelser, slør, romfergen Columbia, en herskapsvilla i Bergen, Hankø i novembertåke, operaer, Göran Tunström og Arnold Schwarzenegger. Men for leseren ledes tankene hele tiden inn mot større og mer underfundige temaer. De små og konkrete avtrykkene etterlater seg spor som tolkes, med sikkert faglig grep. Forfatterne skriver om beslektede fenomener, motiver og stemninger, men ut fra ulikt faglig ståsted.» — fra bakomslaget
Peder Palladius’ visitasbok: Utgitt av K. Støylen.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1945, 8vo, orig. bind, 189 s., hilsen på tittelbladet: «Signy Knudsen fra tante Nanna 20de dec. 45.»
«Den berømte ‘Visitasbok’ av reformasjonsbispen Peder Palladius legges her fram, for første gang omsatt til norsk. […] For mange vil den ha historisk interesse, som kilde for kunnskap om reformasjonstida. Den gir bedre enn noe annet skrift fra vår reformasjonshistorie et levende, plastisk bilde av tidens kamp mellom gammelt og nytt, både i kirke, skole og hjem. Og framfor alt, vi ser det slik som en sønn av folket selv kjente det overfor det nye […]» — fra forordet
De gode gjerninger.
Gyldendal, Oslo 2012, 3. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 159 s., illustrert av Ulf Aas.
«I denne boka deler Gjerstad sine tanker rundt det å ha synske og helbredende evner. Han forteller om hva som skal til for å gjøre gode gjerninger, om mennesker han har møtt, om liv og død og om kreftene rundt oss som vil oss godt. Budskapet er enkelt og allmenngyldig: ‘Det er ingen tvil, vi mennesker er skapt for å tjene det gode.’ Dette er en bok full av hjertevarme og klokskap, formidlet av en unik stemme.» — fra bakomslaget
Underveis …: Festskrift til Eva Kolstad.
Aventura, Oslo 1988, 8vo, orig. bind med omslag, XVI + 284 s., 1 cm rift øverst i foromslaget.
Innhold, bl.a.: Gerda Vislie, Eva; Else Michelet, Kona som skulle ut i arbeidslivet og søke lykken; Ida Blom, Kvinnehistorie — makt og misbruk; Dakky Kiær, Margarete Bonnevie; Aslaug Moksnes, Venstre og Kvinnesaksbevegelsen 1884—1913; Ruth Anker Høyer, Kvinner i posisjon i den juridiske profesjon; Eva Braathen Dahr, Magdalene Thoresen; Ebba Haslund, Minner fra en aksjon; Frederik Zimmer, Individer og par i ektefellebeskatningen; Gudrun Holgersen, Kvinner, folketrygd og tilleggspensjon; Lars Aarvig, Det problematiske likelønnsprinsipp; Hege Skjeie, «Forskjellsbehandling for å fremme likestilling»; Bitten Modal, Kvinnesakens Grand Old Lady.
«En trængslernes Historie»: En antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen.
Orkana Akademisk, Stamsund 2019, stor 8vo, orig. bind, 270 + (1) s., illustrert.
Innhold, bl.a.: Åsmund Svendsen, Christianienseren i arkivet; Rune Slagstad, Professorturisten; Mari Hvattum, «Tunnel 9; meget vakkert.» Yngvar Nielsens Reisehaandbog over Norge; Steinar Pedersen, Yngvar Nielsen — en norsk åndshøvding og samene; Sverre Fjellheim, Når en professors teori blir en samisk tragedie; Bjørn Sverre Hol Haugen, Drakter, Yngvar Nielsen og nasjonaletnografika; Arne Aleksej Perminow, Yngvar Nielsens køller: kopier av ekstraordinær betydning; Camilla Ruud, «At repræsentere de primitive Folkeslag»: Etnografisk kunnskap på det tidlige 1900-tallet; Leif Pareli, «At der endnu var meget at redde» […]
Kalevala: Gjendiktet av Mikael Holmberg med innledning av Mikael Holmberg.
Orkana, Stamsund 2017, stor 8vo, orig. bind, 372 + (1) s.
«Kalevala er et av verdenslitteraturens store epos. Det er skrevet av Elias Lönnrot på grunnlag av finsk folklore, og utgitt i sin mest kjente versjon i 1849. Vismannen Väinämöinen strever etter lykke og velstand for seg og sitt folk i landet Kalevala, og kjemper mot trollkvinnen Louhi om eierskapet til den magiske kverna Sampo. Vevd inn i denne rammefortellingen er en lang rekke gamle sanger om andre helter og deres eventyr, jakt på overnaturlige dyr, eventyrlige reiser til lands og til vanns, […]» — fra bakpermen
Vinter i Seregovo-skogen: Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland: Redigert av Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen: Innledning av Yngve Astrup.
Orkana, Stamsund 2015, stor 8vo, orig. bind, 185 s., illustrert.
«På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn stor muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893—1977) fra Larvik. Vinter i Seregovo-skogen er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode […]» — fra bakpermen
På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika.
Orkana Akademisk, Stamsund 2017, 8vo, orig. bind, 371 s., illustrert.
«På ville veger? handler om samer som utstillingsobjekter. Gjennom 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet ble samer utstilt for underholdningens og opplysningens skyld, som ‘levende utstillinger’. Basert på et omfattende og forskjelligartet kildemateriale fra inn- og utland presenterer forfatteren en kulturhistorisk praksis som var svært utbredt i sin samtid, men som i dag nesten er glemt. Med begrepet ‘levende utstillinger’ henviser hun til de realistiske iscenesettelsene av urfolk og fremmede folkeslag — mennesker, dyr, miljøer og levemåter — som ble vist […]» — fra bakpermen
Sápmi.
Orkana, Stamsund 2007, 8vo, orig. bind, 117 s., rikt illustrert i farver.
«I Norge har vi en folkegruppe som heter samer. Hvem er egentlig samene? Hvor mange er de? Hvor bor de? I denne boka får du høre om hvordan samene har levd før i tida, og du får vite hvorfor de kalles Norges urbefolkning. Du blir også kjent med noen av dagens samiske barn. Du får lære litt av de samiske språkene, og du får høre om stalloen, tsjudene og andre skremmende skapninger i de samiske fortellertradisjonen.» — fra bakpermen
Andreas Markusson: Litteraturen — landet — leia: Foredrag og originaltekster: Andreas Markusson-seminaret 1997.
Orkana, Stamsund 1998, stor 8vo, orig. bind, 80 s.
«Andreas Markusson (1893—1952) er den betydeligste dikter Ofoten har fostret. Det er romanene om den nord-norske fiskarbonden, Lars Levi Læstadius og læstadianismen vi forbinder med dikterens navn. Har dette forfatterskapet noe å fortelle oss i dag? Hvem var dikteren som skrev alle sine bøker utenfor landsdelen, men som så fullt og helt er opptatt av hjemstavn og røtter? Hvordan skal vi forholde oss til den regionale litteraturen som er så sterkt knyttet til Nord-Norge? Svarene fikk vi under Andreas Markusson-seminaret 1997 i Narvik.» — fra bakpermen
R — ei urokråke i språket.
Det Norske Samlaget, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 170 s.
«Torp tek lesaren med på ei reise rundt i monnhola, frå drøvelen til tungespissen. Både rulle-r og skarre-r har sin plass i det norske språket, men forfattaren viser òg at r-en har fleire lydlege slektningar: Den tjukke l-en er til dømes veslebror til r-en og stamfar til retrofleksane. Forfattaren dreg også ut i Europa på jakt etter ‘ur-r-en’ og fortel historia om korleis skarre-r-en har spreidd seg. Korleis oppstod eigentleg skarringa, var det ein smittsam talefeil, ein mote skapt ved det franske hoffet, eller […]» — fra bakomslaget
I dette tegn skal du seire: Konstantin den Stores marmor-koloss på Kapitol.
Dreyer, Oslo 1982, 8vo, orig. omslag, 28 s., illustrert, forlagets julehilsen, navnetrekk på fribladet.
«Hvordan er det mulig å kombinere de to høyrehender med vår Konstantin-koloss? Underlig nok har forskningen sprunget over dette merkelige paradoks: keiser-kolossen med de to høyrehender. Den engelske katalog over Konservator-palassets antikksamling antar at her har vært to like kolossal-statuer. Hvis virkelig to slike like kolosser opprinnelig forelå — hva i og for seg er lite sannsynlig, så måtte man forstille seg to keiserlige ‘synthronoi’, dvs. to keisere sittende ved siden av hverandre på den samme trone.» — 8
Hus i Oslo.
J.W. Cappelen, Oslo 1971, 8vo, orig. bind med omslag, 135 s., illustrert med forfatterens tegninger, omslaget med falmet ryggparti, 1 cm rift nederst i foromslaget.
«[…] hastverksforetagende, storby og hovedstad, men ikke desto mindre med seiglivet snev av det provinsielle.’ Slik presenterer Brochmann selv hovedstaden. Og i tekst og tegninger følger han fremveksten av denne byen, fra middelalderen til vår tid, slik den fremtrer i de byggverk som til denne dag har overlevd bybrann, riving og sanering. — En bok for alle som vil lære Oslo nærmere å kjenne — for den besøkende og fremfor alt for byens egne innvånere.» — fra bakomslaget
