Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 36 resultater
Christian IV: Konge av Danmark og Norge.
J.W. Cappelen, Oslo 1999, senere utgave, Cappelens storbøker, 8vo, orig. bind, 246 s., illustrert.
«Christian IV, konge av Danmark og Norge 1588—1648, var renessansekongen — raus og frodig, med en ubendig vitalitet i arbeid og fest, ikke minst det siste. Men han var også en tragisk skikkelse, som måtte tåle at hele hans livsverk endte i nederlag og vanære. For første gang er det skrevet en norsk biografi om denne fargerike personligheten, som fikk så stor innflytelse på utviklingen i vårt land.» — fra bakpermen
The Royal Danish Academy of Sciences and Letters, C.A. Reitzel, København 1999, Historisk-filosofiske Meddelelser 77, 8vo, orig. omslag, 563 s.
Innhold, bl.a.: Constantino Marmo, The Semantics of the Modistae; Robert Andrews, Andrew of Cornwall and the Reception of Modism in England; Iwakuma Yukio, The Division of Philosophy and the Place of the Trivium from the 9th to the Mid-12th Centuries; Simo Knuuttila, Philosophy and Theology in Twelfth-Century Trinitarian Discussions; Eleonore Stump, Aquinas on the Mechanisms of Cognition: Sense and Phantasia; Gyula Klima, Buridan’s Logic and the Ontology of Modes; Christoph Flüeler, From Oral Lecture to Written Commentaries: John Buridan’s Commentaries on Aristotle’s Metaphysics.
Tidens historie.
J.M. Stenersen, Oslo 1999, 8vo, orig. bind med omslag, 283 s., bokklubbmerke på bakomslaget.
«Forfatteren gjennomgår filosofenes og kirkefedrenes forståelse av hva tid er og hva tid betyr — fra den greske antikken og frem til våre dager. Han gir en innføring i alle de tidsmålingsinstrumenter som har vært oppfunnet og brukt opp gjennom historien — fra soluret til kvartsuret. Han forteller historiene om de ulike kalendere som paver og statsledere har forsøkt å innføre for å gjøre seg til herrer over befolkningens tid. Og han lar leseren ta del i spennende refleksjoner omkring fenomenet tid i våre liv […]» — fra bakomslaget
Federico Fellini.
Gyldendal, Oslo 1999, Ariadne-serien, 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 179 s.
«Federico Fellini (1920—1993) filmet sitt liv — sine erfaringer, drømmer og lengsler. Han skapte et nytt, revolusjonerende filmspråk og et billedrepertoar vi gjerne betegner som det felliniske. Men hva er det som fengsler oss, hva kjennetegner dette felliniske? spør Finn Skårderud. Det handler om frodige og groteske overdrivelser, om smittsom vitalitet, og om vedvarende begjær: ‘Det er et erotisk begjær, etter store pupper, etter Roma eller etter den ideelle kvinnen. Det er et livsbegjær. Men det er ikke minst begjæret etter et friere liv. Fellini er langt mer enn kåt.» — fra bakomslaget
Pornografiens historie i Danmark.
Aschehoug, [København] 1999, 8vo, orig. omslag, 256 s., dansk tekst, illustrert «med en række prøver på billeder og tekster, som antastede politiets og domstolenes grænser», bleket rygg, trolig forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Poul og Dorthe med kærlige hilsner fra Morten».
«I denne bog beskrives en tilstand, hvor politiet måtte holde markedet under opsyn for at håndhæve forbudet mod utugt og spekulation i sanselighed inden for tekster, billeder, film, offentlig optræden og udstillinger. Gennem en nærlæsning af politiets journaler og rapporter tegner bogen et billede af en verden med nogle grænser, som ikke længere eksisterer.» — fra bakomslaget
Om den norske lesemåten: essay: Ars Moriendi eller de syv dødsmåter: dikt.
J.W. Cappelen, Oslo 1999, 8vo, orig. bind, 79 s.
«‘Bli skriver, det er et lett yrke,’ siterer Georg Johannesen en egyptisk tekst i essayet Om den norske lesemåten. Den boken vi har glede av å sende til våre venner og kontakter i år, Ars Moreiendi eller de syv dødsmåter fra 1965, virker ikke som en umiddelbar bekreftelse av påstanden. De 7 x 7 diktene representerer et utfordring, der skriveren i respekt for sine lesere inviterer dem til intelligent refleksjon. Johannesen er en tenker i skravlingens tidsalder, en retoriker blant pratmakere.» — fra forordet
Et spann av tid: Erindringer gjennom et århundre.
Andresen & Butenschøn i kommisjon, Oslo 1999, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 304 s., illustrasjoner, 1 cm rift nederst i bakomslaget, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Grethe Giertsen. Med hjertelig takk for all hjelp og støtte! God jul og godt nytt år! Barthold A Butenschøn».
«Barthold A. Butenschøn har arbeidet det meste av sitt liv med andre menneskers tekster, som sjef for Dreyers Forlag i en mannsalder, senere som redaktør av Enebakk Bygdebok. Men helt fra han som liten gutt gjorde de første rimvers og like til sin (foreløpig) siste artikkel i Østlandets Blad 2. okt. 1999 om Bjerke […]» — fra bakomslaget
Aktieselskabet Stangeskovene 1899—1999.
AS Stangeskovene, uten sted [Lierfoss] 1999, liten 4to, orig. bind med omslag, 207 s., rikt illustrert.
«AS Stangeskovene har skogeiendommer i Østfold, Akershus og Hedmark med et totalareal på vel 210.000 mål. Selskapet har lang tradisjon som trelastprodusent og har moderne sagbruk i Aurskog og høvleri i Halden. Meget av produksjonen eksporteres eller selges en gros innenlands. Detaljsalg av trelast og bygningsartikler foregår i Halden og på Årnes. Totalomsetningen ved 100-årsjubileet er ca. 160 mill. kr.» — fra bakomslaget
Coats of Arms.
Pitkin Unichrome, Hampshire 1999, nytt opplag, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 28 s., engelsk tekst, rikt illustrert i farver.
«The coat of arms is centred on a shield, its most important component. There are five colours which are called tinctures. There are also two metals and several furs. Gold (Or) can be depicted as yellow and silver (Argent) is depicted as white. The most common furs are Ermine and Vair (grey squirrel). Rules were developed whereby tincture was never placed over tincture or metal over metal. The surface of the shield is known as the field […]» — 8
Vi er alle søsken: Med et innledende essay av professor Johan Galtung.
Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 1999, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XXIX + 254 s., oversatt av Olav Hr. Rue.
«Eg meiner at læra om ikkjevald er gyldig mellom statar òg. Eg veit eg kjem inn på vanskelege spørsmål når eg nemner den siste krigen. Men eg er redd eg må gjere det for å få dette klart. Det var, så vidt eg har forstått, ein makt-krig frå begge sider. det var ein krig om fordelinga av fangsten frå utnyttinga av veikare folkerasar — elles med eit fint ord kalla verdshandelen.» — 167
Rites de passage. Overgangsriter.
Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s., oversatt av Erik Ringen.
«Hva skjer når noen forlater samfunnet og drar til de dødes land, når de unge trer over i de voksnes rekker eller når noen oppnår en ny posisjon gjennom hemmelige ritualer? Dette er boken som først definerte begrepet overgangsriter og rettet oppmerksomheten mot hva som skjer når noe eller noen skifter fra en tilstand til en annen. Rites de passage. Overgangsriter er en systematisk sammenligning av overgangsriter i ulike kulturer. Arnold van Gennep tar for seg fødselsritene, pubertetsritene, bryllupsritene og dødsritene.»
Arendals Sjømandsforening 1849—1999: 150 år.
Arendals Sjømandsforening, Arendal 1999, 4to, orig. kunstskinnbind, 339 s., rikt illustrert.
«I alle disse 150 år har diskusjonens bølger gått høyt under taket i sjømannsforeningens lokaler. Fyrbelysning og losforhold, bemannings- og sikkerhetsspørsmål, seilingsmerker og tåkelur, tonnasje- og flagglov, er blitt livlig diskutert. I foreningens nåværende lokaler i Nedre Tyholmsvei 9 har medlemmene beholdt mye av den stemningen som som hersket ved etableringen i det forrige århundre. Men det er såmenn ingen gammelmodig forening som nå runder bøyen. I høyeste grad er det en aktiv og oppegående jubilant. Sjømannsforeningen holder fremdeles en stø kurs, slik den har gjort det i de foregående 150 år.» — fra forordet
Eld og vatn: Nordmenn i Sør-Amerika.
Universitetsforlaget, Oslo 1999, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind med omslag, 360 s., fotoplansjer.
«Den som reiser langt, kjem ofte til kort. Det har mange norske utvandrarar i Sør-Amerika fått erfara. Her er historiene deira. Sjølv om talet på norske emigrantar er ubetydeleg, er livshistoriene bak den usynlege statistikken ofte eventyrlege. Til USA utvandra folk i lag. Ein og ein stakk av til Sør-Amerika. Motiva bak utvandringa var samansette. Mange av emigrantane var klassiske globetrottarar som søkte lykka på eiga hand i det sørlege Amerika. Ofte dreia det seg også om flukt. Utvandringa var siste utveg bort frå uløyselege konfliktar i heimlandet.» — fra bakomslaget
Peirces spekulative grammatikk.
Unipub, Oslo 1999 (2000 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, (4) + 241 s., avhandling for graden dr. philos.
«Den seine Peirces utkast til ein ny erkjenningsteori — ein spekulativ grammatikk (1895—1896) — kan rekonstruerast utifrå fleire eksegetiske problemstillingar. Eg vil konsentrere meg om to eksegetiske utgangspunkt. For det første vil eg ta for meg viktige fasar i den tidlege Peirces erkjenningsteori (jfr. 1. nedanfor). Her vil eg hovudsakleg leggje til grunn erkjenningsteoretiske arbeid frå slutten av 1860-åra, men eg vil også ha visse skråblikk på arbeid frå slutten av 1870-talet. Gjennom å peike på korleis desse arbeida er motiverte utifrå eit oppgjer med den erkjenningsteoretiske tradisjonen […]» — 15
Stoler i Norge.
C. Huitfeldt, Oslo 1999, 6. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge 4, 8vo, orig. bind, 87 s., rikt illustrert.
«Stoler bruker vi alle, og i de fleste hjem står typer av både ny og eldre dato. Derfor kan det ha sin interesse å få vite litt mer om deres forhistorie, alder og opprinnelse. Konservator Albert Steen gir i denne boken svar på noen av de spørsmål en gjerne stiller seg når det gjelder fortidens stoler. Et rikholdig billedstoff gjør det lettere å orientere seg i de mange skiftende stilformer fra Oseberg til stålrørsstolen. Endel gode råd får en også […]» — fra bakpermen
Runor och namn: Hyllningsskrift till Lena Peterson den 27 januari 1999.
Uppsala universitet, Uppsala 1999, Namn och samhälle 10, stor 8vo, orig. omslag, XIX + 167 s., svensk tekst, navnetrekk på smusstittelbladet.
Innhold, bl.a.: Thorsten Andersson, Häjla, Rökstenens by; Eva Brylla, Anna Mædh inga hænder, Karl Dængenæf och Ingridh Thiuvafinger: Några exempel på medeltida binamn; Lennart Elmevik, De urnordiska runinskrifternas alu; Staffan Fridell, Öjaby; Lars Hellberg, Tre gånger Snopptorp; Patrik Larsson: Ristaren Visätes beteckning av palatalt r; Ann-Christin Mattisson, «Kom nu Monika så går vi»: Om namngivning av hundar; Evert Melefors, Gotländska runmästare; Lennart Moberg, Ortnamnet Lytta; Allan Rostvik, Gårdsnamnet Nis; Claes Åneman, Snättsundet — exempel på assimilation rt > tt?
Guds billedbok: Virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder.
Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 272 s., illustrert i farver og svart-hvitt.
«I europeisk kulturhistorie spiller de religiøse bildene en dominerende rolle. I Guds billedbok benytter forfatteren kristen billedkunst og arkitektur for å komme på sporet av viktige endringer i religion og religiøsitet innenfor vår kulturarv. Han tar for seg sarkofager, mosaikker, ikoner og altertavler og nærleser dem i lys av et vidt spekter religiøse tekster. Tilsammen viser de måter å forstå livet på som tydelig skiller seg fra dagens kristendomsoppfatning.» — fra bakomslaget
Inga helgon precis …: Politik, erotik och filosofi i Bysans.
Sällskapet Runica et Mediævalia, Stockholm 1999, Opuscula 5, 8vo, orig. omslag, 85 s., svensk tekst, enkelte illustrasjoner.
Innhold: Karin Hult, Förord; Daniel Gustafson, Krönikegenrens utveckling i 900-talets Bysans; Daniel Gustafson, Politisk propaganda i den bysantinska krönikan; Ingela Nilsson, Mimesis och mixis: Intertextualitet och genreblandning i 1100-talets bysantinska litteratur; Gunilla Åkerström-Hougen & Ingela Nilsson, «Då du betraktar dessa män är det hela året du ser.»: Bysantinska kalendrar i ord och bild; Börje Bydén, «A Cool Dry Place»: Filosofin i Bysans; Börje Bydén, En tänkare vid statsrodret: Kring Metochitesprojektet vid Göteborgs universitet.
Verdier — fellesskap og mangfold.
Verdikommisjonens styringsgruppe, Oslo 1999, Verdikommisjonens midtveisrapport, stor 8vo, orig. omslag, 208 s., illustrert.
«I mandatet, vedtatt i statsråd 30.1.98, heter det: • Hovedmålet med Verdikommisjonen er å bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet. Det er viktig å motvirke likegyldighet og å fremme personlig ansvar, deltakelse og demokrati. • Verdikommisjonen skal bidra til å skape større bevissthet om verdispørsmål og etiske problemstillinger, slik at både våre liv som enkeltmennesker, vår kultur- og samfunnsutvikling og vårt forhold til naturen i større grad kan preges av bevisste verdivalg. […]» — fra mandatet, s. 12
Skjønnhet, tanke og kunst: Kunstfilosofiske studier.
Akribe, [Oslo] 1999, 8vo, orig. omslag, 287 s., forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Til Egil med takk for lærerikt seminar vår -99 / Steinar».
«Boken gjennomgår sentrale temaer i den filosofiske estetikk fra et historisk og systematisk perspektiv. Filosofien har alltid sett med en viss mistro på kunsten og dens verker. Studiene forsøker å belyse hvorfor; og særlig at den nyere tids filosofi har vanskeligheter med å forstå kunstens verker. Kunstens verker motsetter seg ethvert metodisk herredømme ved å insistere på sin egen meningsfullhet. I den grad filosofien tar kunstens verker på alvor, må det derfor bli som en form for ontologi og hermeneutikk.» — fra innbretten