Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 41 resultaterSortert etter siste
Orientalske tepper.
Aschehoug, Oslo 1999, 8vo, orig. bind, 285 s., illustrert i farver.
«Orientalske tepper er en praktisk håndbok for deg som skal kjøpe et orientalsk teppe — og for alle som vil lære mer om teppenes kulturelle egenart og opprinnelse. Her får du gode råd om anskaffelse, hvordan du velger det riktige teppet, kvalitetsbestemmelse, sammenhengen mellom pris og kvalitet, hvordan du skal finne frem til en god forhandler — og om behandling og vedlikehold. Boken gir også en grundig innføring i selve teppeproduskjonen: plantefarging, knytteprosessen, fremstillingen av mønstre og fargevalg, og den gir et innblikk i orientalske teppers kulturhistorie og de samfunnsmessige […]» — fra bakpermen
Tepper: Mønstre • Datering • Opprinnelse.
Wennergren-Cappelen, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind, 192 s., oversatt fra tysk av Mette-Cathrine Jahr, illustrert i farver.
«Et vakkert orientalsk teppe trollbinder! Fascinasjonen blir ikke mindre ved at man lærer seg litt mer om teppets bakgrunn. Knytteteknikk, materialer, farger, mønstre og stil — disse og en del andre kjennetegn er avgjørende når man skal tids- og stedsbestemme antikke og moderne tepper. Denne antikvitetshåndboken tar for seg: • Teppets opprinnelse • Historisk og stilistisk utvikling • Knuter og knytteteknikk • Farger og fargestoffer • De viktigste knytteområdene: Anatolia, Persia, Kaukasus, Turkestan, India, Kina og Europa. Med over 400 fotografier, kart og skjematiske tegninger.» — fra bakpermen
Fra bord til bord.
C. Huitfeldt, Oslo 1999, Vi ser på kunsthåndverk i Norge nr. 22, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 80 s., illustrert, et par farveplansjer.
«Bordet er et sentralt medlem av den mangfoldige møbelfamilien, et samlende midtpunkt for daglige måltider og glade fester. Men bordet har også en rekke andre funksjoner, både bruksmessige og representative. Variasjonsmulighetene er mange, utviklet med en stadig mer differensiert livsstil opp gjennom århundrene. Albert Steen inviterer her til en vandring fra bord til bord — med særlig blikk for samspillet mellom form og funksjon og det sosiale miljø.» — fra bakpermen
Økologi, samfunn og livsstil: Utkast til en økosofi: 5. omarbeidete utgave: Med et innledende essay av professor Thomas Hylland Eriksen.
Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 1999, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XLIV + 421 s.
«Hovedhensikten med skriftet er å vise at miljøkrisen gir menneskene en enestående anledning til å åpne seg for verdier som filosofi og religion har pekt på temmelig lenge forgjeves. Krisen peker fram til liv og samfunn preget av enkelhet ved valg av midler, men rikdom og mangfold ved realisering av egenverdiene: Liv preget av dvelen ved målene, ikke ved midlene.» — XLIII, fra Næss’ forord til 5. utgave (1976)
Dram med smak av natur.
J.W. Cappelen, Oslo 1999, 3. opplag, stor 8vo, orig. bind med omslag, 128 s., oversatt av Grete Helene Moen, illustrert i farver, bokklubbetikett på bakomslaget.
«Utgangspunktet for denne drammen er de edleste råvarer: naturens duftende og velsmakende urter. Urter som vi plukker til bestemte tider av året på faste plasser, samtidig som vi kan glede oss over naturens gavmildhet. Dram med smak av natur er en spennende kilde for alle som vil lære kunsten å krydre sitt eget brennevin. Men også maten, drammens faste følge, er viet bred plass i boka sammen med den gode historien og den morsomme anekdoten.» — fra bakomslaget
Pider Ro’s historier: Om hans forunderlige oplevelser tillands og tilvanns: Ny, forøket utgave ved Gabriel Scott.
Gabriel Scott Selskabet, Lillesand 1999, 8vo, orig. helsjirtingbind, 164 s., nr. «000194» på smusstittelbladet, opptrykk av Pider Ro’s historier fra 1941, tegninger av Chr. Kittelsen er opptrykk fra Pider Ro’s historier fra 1950.
«Hvem har vel ikke en eller annen gang støtt på navnet Peder Ro? Han var litt av en politiker og var den norske Münchhausen, det var bare slik at han sto høyt over denne med sitt humoristiske lynne — dette typiske sørlandslynne som strekker seg langt borte fra Kragerøkanten til Egersund. Mange tror at Pider Ro […]» — fra bakpermen
Rites de passage. Overgangsriter.
Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s., oversatt av Erik Ringen.
«Rites de passage. Overgangsriter er en systematisk sammenligning av overgangsriter i ulike kulturer. Arnold van Gennep tar for seg fødselsritene, pubertetsritene, bryllupsritene og dødsritene. Og han finner en tredelt rekkefølge i disse ritualene hos alle de folkeslagene han studerer: adskillelse, liminalitet og reintegrasjon. Selv etter nesten et århundre fremtrer van Gennep som like spennende og original. Nye generasjoner studenter og forskere vender stadig tilbake til hans teorier. Som etterord til hans bok utgis artikkelen ‘Midt imellom. Liminalfasen i overgangsriter’ […]» — fra bakomslaget
Akershus — vårt riksklenodium 700 år: Utgitt med støtte av Forsvarsdepartementets komité for 700-årsjubileet.
Aschehoug, Oslo 1999, 8vo, orig. omslag, 115 + (1) s., illustrert.
«Her forklares fremveksten av landets største festning ute på Akersneset, likeledes utviklingen frem til renessanseslottet, og vi kan lese om dramatiske hendelser som har skjedd de siste 300 årene. Gjenoppdagelsen av Akershus for hundre år siden og den engasjerte debatten omkring anlegget og restaureringen hører naturligvis også med. Fremstillingen settes hele tiden inn i et kulturhistorisk perspektiv: Hvordan artet livet seg på borgen? Utviklingen av Akershus Slott og Festning sees også i en allmennhistorisk og europeisk sammenheng.» — fra bakomslaget
Helgener i tiden: I. Vitnesbyrd om helgenkult i Trøndelag: II. To utenlandske kalendarier brukt i Trøndelag.
Tapir, Trondheim 1999, Senter for middelalderstudier, Skrifter nr. 10, liten 4to, orig. bind, 160 s., illustrert i farver og svart-hvitt.
«I denne boken blir det sett nærmere på ulike typer vitnesbyrd om helgenkult i Trøndelag. Frostatingslovens bestemmelser om feiring av de enkelte helgeners festdager blir en viktig kilde i en slik sammenheng. Skriftlig materiale kan også fortelle om hvilke helgener bestemte kirker og altere var viet til. Et hovedtema i boken er helgenfremstillingene i form av statuer, relieffer eller mer todimensjonal fremstillinger på gravsteiner, […]» — fra bakpermen
Gammelt kobber.
C. Huitfeldt, Oslo 1999, 4. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge nr. 14, 8vo, orig. bind, 86 + (2) s., rikt illustrert.
«Gammelt kobbertøy er et populært samlerobjekt. Oldemors kobberkjeler er igjen kommet fram fra kjeller og loft og står blankpusset på en hedersplass i stuen. Denne boken forteller historien om vårt gamle kobbertøy, om produksjon og bruk gjennom tidene. En oversikt over vanlige kobberslagerstempler gir hjelp til bestemmelse av egne gjenstander.» — fra bakpermen
Christian IV: Konge av Danmark og Norge.
J.W. Cappelen, Oslo 1999, senere utgave, Cappelens storbøker, 8vo, orig. bind, 246 s., illustrert.
«Christian IV, konge av Danmark og Norge 1588—1648, var renessansekongen — raus og frodig, med en ubendig vitalitet i arbeid og fest, ikke minst det siste. Men han var også en tragisk skikkelse, som måtte tåle at hele hans livsverk endte i nederlag og vanære. For første gang er det skrevet en norsk biografi om denne fargerike personligheten, som fikk så stor innflytelse på utviklingen i vårt land.» — fra bakpermen
The Royal Danish Academy of Sciences and Letters, C.A. Reitzel, København 1999, Historisk-filosofiske Meddelelser 77, 8vo, orig. omslag, 563 s.
Innhold, bl.a.: Constantino Marmo, The Semantics of the Modistae; Robert Andrews, Andrew of Cornwall and the Reception of Modism in England; Iwakuma Yukio, The Division of Philosophy and the Place of the Trivium from the 9th to the Mid-12th Centuries; Simo Knuuttila, Philosophy and Theology in Twelfth-Century Trinitarian Discussions; Eleonore Stump, Aquinas on the Mechanisms of Cognition: Sense and Phantasia; Gyula Klima, Buridan’s Logic and the Ontology of Modes; Christoph Flüeler, From Oral Lecture to Written Commentaries: John Buridan’s Commentaries on Aristotle’s Metaphysics.
Tidens historie.
J.M. Stenersen, Oslo 1999, 8vo, orig. bind med omslag, 283 s., bokklubbmerke på bakomslaget.
«Forfatteren gjennomgår filosofenes og kirkefedrenes forståelse av hva tid er og hva tid betyr — fra den greske antikken og frem til våre dager. Han gir en innføring i alle de tidsmålingsinstrumenter som har vært oppfunnet og brukt opp gjennom historien — fra soluret til kvartsuret. Han forteller historiene om de ulike kalendere som paver og statsledere har forsøkt å innføre for å gjøre seg til herrer over befolkningens tid. Og han lar leseren ta del i spennende refleksjoner omkring fenomenet tid i våre liv […]» — fra bakomslaget
Federico Fellini.
Gyldendal, Oslo 1999, Ariadne-serien, 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 179 s.
«Federico Fellini (1920—1993) filmet sitt liv — sine erfaringer, drømmer og lengsler. Han skapte et nytt, revolusjonerende filmspråk og et billedrepertoar vi gjerne betegner som det felliniske. Men hva er det som fengsler oss, hva kjennetegner dette felliniske? spør Finn Skårderud. Det handler om frodige og groteske overdrivelser, om smittsom vitalitet, og om vedvarende begjær: ‘Det er et erotisk begjær, etter store pupper, etter Roma eller etter den ideelle kvinnen. Det er et livsbegjær. Men det er ikke minst begjæret etter et friere liv. Fellini er langt mer enn kåt.» — fra bakomslaget
Pornografiens historie i Danmark.
Aschehoug, [København] 1999, 8vo, orig. omslag, 256 s., dansk tekst, illustrert «med en række prøver på billeder og tekster, som antastede politiets og domstolenes grænser», bleket rygg, trolig forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Poul og Dorthe med kærlige hilsner fra Morten».
«I denne bog beskrives en tilstand, hvor politiet måtte holde markedet under opsyn for at håndhæve forbudet mod utugt og spekulation i sanselighed inden for tekster, billeder, film, offentlig optræden og udstillinger. Gennem en nærlæsning af politiets journaler og rapporter tegner bogen et billede af en verden med nogle grænser, som ikke længere eksisterer.» — fra bakomslaget
Om den norske lesemåten: essay: Ars Moriendi eller de syv dødsmåter: dikt.
J.W. Cappelen, Oslo 1999, 8vo, orig. bind, 79 s.
«‘Bli skriver, det er et lett yrke,’ siterer Georg Johannesen en egyptisk tekst i essayet Om den norske lesemåten. Den boken vi har glede av å sende til våre venner og kontakter i år, Ars Moreiendi eller de syv dødsmåter fra 1965, virker ikke som en umiddelbar bekreftelse av påstanden. De 7 x 7 diktene representerer et utfordring, der skriveren i respekt for sine lesere inviterer dem til intelligent refleksjon. Johannesen er en tenker i skravlingens tidsalder, en retoriker blant pratmakere.» — fra forordet
Aktieselskabet Stangeskovene 1899—1999.
AS Stangeskovene, uten sted [Lierfoss] 1999, liten 4to, orig. bind med omslag, 207 s., rikt illustrert.
«AS Stangeskovene har skogeiendommer i Østfold, Akershus og Hedmark med et totalareal på vel 210.000 mål. Selskapet har lang tradisjon som trelastprodusent og har moderne sagbruk i Aurskog og høvleri i Halden. Meget av produksjonen eksporteres eller selges en gros innenlands. Detaljsalg av trelast og bygningsartikler foregår i Halden og på Årnes. Totalomsetningen ved 100-årsjubileet er ca. 160 mill. kr.» — fra bakomslaget
Coats of Arms.
Pitkin Unichrome, Hampshire 1999, nytt opplag, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 28 s., engelsk tekst, rikt illustrert i farver.
«The coat of arms is centred on a shield, its most important component. There are five colours which are called tinctures. There are also two metals and several furs. Gold (Or) can be depicted as yellow and silver (Argent) is depicted as white. The most common furs are Ermine and Vair (grey squirrel). Rules were developed whereby tincture was never placed over tincture or metal over metal. The surface of the shield is known as the field […]» — 8
Vi er alle søsken: Med et innledende essay av professor Johan Galtung.
Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 1999, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XXIX + 254 s., oversatt av Olav Hr. Rue.
«Eg meiner at læra om ikkjevald er gyldig mellom statar òg. Eg veit eg kjem inn på vanskelege spørsmål når eg nemner den siste krigen. Men eg er redd eg må gjere det for å få dette klart. Det var, så vidt eg har forstått, ein makt-krig frå begge sider. det var ein krig om fordelinga av fangsten frå utnyttinga av veikare folkerasar — elles med eit fint ord kalla verdshandelen.» — 167
Arendals Sjømandsforening 1849—1999: 150 år.
Arendals Sjømandsforening, Arendal 1999, 4to, orig. kunstskinnbind, 339 s., rikt illustrert.
«I alle disse 150 år har diskusjonens bølger gått høyt under taket i sjømannsforeningens lokaler. Fyrbelysning og losforhold, bemannings- og sikkerhetsspørsmål, seilingsmerker og tåkelur, tonnasje- og flagglov, er blitt livlig diskutert. I foreningens nåværende lokaler i Nedre Tyholmsvei 9 har medlemmene beholdt mye av den stemningen som som hersket ved etableringen i det forrige århundre. Men det er såmenn ingen gammelmodig forening som nå runder bøyen. I høyeste grad er det en aktiv og oppegående jubilant. Sjømannsforeningen holder fremdeles en stø kurs, slik den har gjort det i de foregående 150 år.» — fra forordet