Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 24 resultaterSortert etter siste
Bjønnevett og karskløkt: Roman.
Landbruksforlaget, Oslo 1992, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag (illustrert av Jan Fekjan), 134 s., en 1 cm rift nederst i foromslaget.
«Somme mente det var satan sjøl som skjulte seg i bjønnefell — at han hadde byttet hestehoven med klør. I så fall var det sjølsagt galskap å prøve seg med kuler og krutt. Slikt bet ikke på hinmannen. De fleste mente likevel det var en bjønn av kjøtt og blod. Noen ble besatt av tanken på å felle udyret. Oddmund som ikke hadde anledning til å jakte sjøl, holdt seg underrettet om det andre jegere foretok seg.» — 42
Tverrsnitt av et øyeblikk.
Arkitekthøgskolen i Oslo, Oslo 1992, 8vo, orig. omslag, 121 s., illustrert, festskrift til professor Kristoffer Apeland.
Innhold, bl.a.: Svein Atle Folkestad, Kristoffer Apeland — en FoU-personlighet; Kristoffer Apeland, Broestetikk; Kjell Lund, Rom og psyke; Christian Norberg-Schulz, Søyle og stav; Ivar Lunde og Morten Løvseth, Stedets og funksjonens tolkning; Ivar Holand, Dimensjonering av betongkonstruksjoner i dataalderen; Åge Hallquist og Hans Petter Sundh, Funksjonskrav og kvalitetsbestemmelse for bygg i et europeisk perspektiv; Ole-Jacob Bjerke, Verdivurdering av eiendom; Erik Reitzel, Musikk og konstruksjoner; Per Kr. Monsen og Steinar Eriksrud, Fra enøk til økologi; Bjørn Slungaard, Etikk og teknologi; NORCEM ved Stian Vasvik, Betong — århundrenes materiale.
Frontkjemper.
Aschehoug, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 213 s., 1 cm rift øverst i omslaget, svak brett langs øvre kant på foromslaget.
«Per R. Johansen var 19 år gammel da krigen kom til landet. Han var vokst opp i et samfunn der arbeidsledigheten var skyhøy og mulighetene for å skaffe seg utdannelse små. Moren var enke. Høsten 1940 ble Johansen medlem av NS, og allerede på nyåret 1941 meldte han seg til tjeneste i Waffen-SS — for å kjempe for det han mente var Norges sak, mot den brutale kapitalismen England stod for. Sommeren 1941 befant Johansen seg i fremste linje blant de tyske styrkene […]» — fra innbretten
KGB i Norge — det siste kapittel.
Tiden, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 192 s., oversatt fra russisk av Kjell Dragnes.
«Han avslører KGBs arbeidsmetoder, hvordan ordrene kom fra Moskva, hvordan KGB-residenturet i Oslo var bygget opp, hvordan rapporteringen tilbake til Moskva skjedde og hvordan KGB-offiserene gikk fram når de skulle verve norske kontakter og agenter. Han avslører KGBs vurderinger av det politiske miljøet i Norge og hvordan KGB arbeidet målbevisst for å skaffe seg informanter i partier og organisasjoner. Han avslører det metodiske arbeidet KGB utførte for å nå sine hovedmål i Norge, og kontaktene som strakk seg helt til Statsministerens […]» — fra bakomslaget
Døden i Venedig: Med en billedsyklus av Kjell Erik Killi Olsen.
Den norske Bokklubben, Oslo 1992, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, 119 s., illustrasjonsplansjer i farver.
«Han vendte tilbake og løp med foroverbøyd hode gjennom vannet mens han pisket de gjenstridige bølgene til skum med bena. Synet av denne levende skikkelsen fylte sinnet med mystiske forestillinger. Skikkelsen var forbilledlig i sin ynde og strenghet. Med dryppende lokker og skjønn som en spedlemmet gud kom den fra himmelens og havets dyp, steg opp av elementet og unnflydde det. Det var som en diktertale fra tidenes morgen om formens opprinnelse og om gudenes fødsel.» — 50
Våre røtter: Håndbok i slektsgransking for nybegynnere og viderekomne.
J.W. Cappelen, Oslo 1992, 2. opplag, liten 4to, orig. bind, 165 + (2) s., faksimiler, fotografier, figurer.
«Jakten på ditt anegalleri vil by på både spenning og overraskelser, men først og fremst vil du komme nærmere deg selv. • Hvilke opplysninger finner jeg i hvilke kilder? • Hvor finnes kildene? Bruker jeg arkiv eller folkebibliotek? • Hvordan anvender jeg kildene? 40 avfotograferte kildeeksempler med forklarende tekst gir svar. • 50 faktaruter med praktiske råd og historisk bakgrunnsstoff. • Om gotisk håndskrift og tolkningen av denne. • Slektsgransking og EDB — fra skoeske til PC. • Ordliste med forklaringer — og mye mer!» — fra bakpermen
Vardan og armenernes krig: Oversatt og med innledning, noter og etterord av Fredrik Otto Lindeman.
Aschehoug, Oslo 1992, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 157 + (2) s.
«Det er angivelig armenernes kamp mot perserne i året 451 som skildres av Elishe. Man antar imidlertid nå at Elishes verk er forfattet først omkring år 660 og behandler armenernes opprør mot perserne i 572 og krigsårene frem til 580. Elishes historieverk er gått tapt i sin opprinnelige form, men er på et senere tidspunkt blitt omarbeidet og utvidet av en ukjent forfatter som ønsket å tilpasse det til den store krigen i 451.» — fra bakomslaget
Gaia: Søkelys på Jordens helsetilstand.
J.W. Cappelen, Oslo 1992, liten 4to, orig. bind med omslag, 192 s., oversatt av Svein Borgen, illustrert i farver.
«Gaia-teorien — ideen om Jorden som en levende organisme — har snudd opp-ned på alle tradisjonelle oppfatninger om Jorden og livets utvikling. I denne boken — som er James Lovelocks mest utfordrende — er Gaia-teorien videreutviklet: Hvis Jorden er levende, er den så frisk eller syk? Det er altså Jordens helsetilstand den verdensberømte forskeren og filosofen behandler i denne boken, og han har funnet skremmende symptomer på alvorlig sykdom. Hvordan kan Gaia ta opp kampen mot sykdommen, og […]» — fra bakomslaget
Mord og vanvidd: Prinsen som var Jack the Ripper.
Grøndahl Dreyer, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 253 s., illustrert, oversatt av Bente Rismo, 1 cm rift øverst i foromslaget.
«For første gang legges det fram bevis for at bror av dronning Maud, prins Albert, var medskyldig i de bestialske Jack the Ripper-mordene. Og bak mordene sto det ikke bare én, men to personer. I Mord og vanvidd arbeider rettspsykiateren David Abrahamsen seg gjennom Scotland Yards hemmeligstemplede, 100 år gamle arkiver. Forfatteren har under flere besøk i London gått gjennom alle politi- og vitneforklaringene i saken, og har ved å leve seg inn […]» — fra bakomslaget
Den indoeuropeiske gåte: Arkeologi og språk.
Pax, Oslo 1992, 8vo, orig. omslag, 311 s., oversatt av Kåre A. Lie, illustrasjoner, kart.
«Vi har lenge gått ut fra at indoeuropeerne, eller arierne, invaderte Europa, sannsynligvis østfra, for 3—4000 år siden. Mange har forestilt seg dem som et krigerfolk som med sitt nye språk og sin nye ideologi var en viktig årsak til at datidens fredelige, mer kvinnestyrte og egalitære samfunn gikk under. Colin Renfrew utfordrer vedtatte oppfatninger og kommer til en ny og overbevisende konklusjon: Han viser hvordan det indoeuropeiske språket stammer fra Anatolia og at indoeuropeernes hemmelige våpen ikke var hester og våpenmakt, […]» — fra bakomslaget
Boken om Herrebøe-fajansene.
C. Huitfeldt, Oslo 1992, liten 4to, orig. bind med omslag, 159 s., illustrert.
«Keramikk var en besettelse på 1700-tallet, og Herrebøe-fabrikken ved Halden produserte i sin korte blomstringstid praktstykker på høyde med det beste fra Europa. Idag betraktes stykker av denne norske fajanse som nasjonalhelligdommer. Men selv om mange Herrebøe-fajanser er låst i norske og utenlandske museer, dukker de fremdeles opp på auksjoner og i antikvitetshandelen. Denne første boken om Herrebøe, tilgjengelig for det store kunst- og kulturbevisste publikum, kunne bare være skrevet av spesialisten Lauritz Opstad. Med smittende entusiasme deler han fruktene fra et langt livs forskerarbeid.» — fra bakomslaget
Kulturminner under vann: FOK-programmets skriftserie nr. 1.
NAVFs program for forskning om kulturminnevern, Oslo 1992, stor 8vo, orig. omslag, 51 s., illustrert.
«Dette arbeidet har som siktemål å legge grunnlaget for en bedre forvaltning av kulturminner under vann. Denne delen av kulturminnevernet har hittil hatt en svak posisjon, med knapphet på midler og spesialbemanning, og med dårlig oversikt på grunn av manglende kartlegging. Alt dette har ført til begrenset kontroll med tiltak og planarbeid. På denne bakgrunnen har en funnet det mest hensiktsmessig med en bred tilnærming for å få belyst problemområdet. Arbeidet er hovedsakelig basert på materiale fra Norsk Sjøfartsmuseums område, […]» — 7
Den gylne månes kloster.
Hjemmet Mortensen, Oslo 1992, 4to, orig. bind med omslag, 78 + (1) s., illustrert av Alison Thuesen, stor dedikasjon fra forfatteren på forsatsbladet: «Julen 92 / Til min kone / fra Nils / Med hilsner / fra Klosteret / Arne Næss.», forfatteren var nevø av filosofiprofessor Arne Næss.
«To brødre, Ross og Evan, kommer til et fjelland langt borte for å se og oppleve landet som faren var blitt så fengslet og betatt av. I en landsby i skyggen av fjellene oppdager brødrene uforståelige tegn som er risset inn i en steinblokk av fremmede i gule kutter. Ingen kan fortelle dem hva tegnene betyr eller hvor mennene tok veien. Men de blir fortalt om et underlig, forsvunnet kloster.» — fra bakomslaget
Sjelen er alle tings form: Historier.
Aschehoug, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 258 s., navnetrekk på smusstittelbladet.
«Vi forteller om alle ting og søker oss selv i enhver historie. Vi søker sjelen, som er uten egen form før historien ble fortalt, som alltid er i ferd med å miste denne form i en uendelighet av nye bilder. En historie er et lite kosmos som gjennomtrenges av et større kaos. Kan et bilde egentlig fortelle en historie, og kan en historie konsentreres i et bilde? Og hva må sjelen være, dersom det virkelig er slik at bilde følger på bilde og historien ingen ende vil ta?» — fra bakomslaget
Dødens dager.
Solum, Oslo 1992, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 176 s., etterord av oversetter Ole Pramli.
«Dødens dager, som kom ut i 1930, er et av hovedverkene i Faulkners forfatterskap. Historien er en dødsreise, en odyssé gjennom dødens dal, og den er de levendes reise gjennom naturens og eksistensens lidelser. Denne dødsodysséen har mange paralleller til tidligere epos i verdenslitteraturen. Slik Dante, i Den guddommelige komedie, begir seg gjennom helvetet og skjærsilden, slik føres også familien Bundren gjennom et slags jordisk helvete og skjærsild.» — bakomslaget
Da Norge ble oppdaget: Europeernes utrolige opplevelser og inntrykk i det mangslungne fjellandet Norge på 1700- og 1800-tallet.
J.W. Cappelen, Oslo 1992, stor 8vo, orig. bind med omslag, 234 + (1) s., illustrert, stemplet med stjerne på bunnsnittet.
«Norge lå utenfor allfarvei for reisende og oppdagelseslystne, men som følge av opplysningstiden og nasjonalromantiske strømninger kom både eventyrere og turister fra England, Tyskland og Frankrike. Nedtegnelsene fra disse reisene er fra midten av 1700-tallet fram til neste århundreskifte. Utlendingene opplevde uvanlige og særegne forhold som skilte seg fra deres egen kultur. Europeerne som kom til landet, så på folk og og leveforhold med friske øyne, og kanskje oppdaget de sider ved landet og menneskene som var og er typiske for det norske folkeferd.»
Dar finst korkje vind elder væte: Munnlege folketradisjonar frå Selje.
Aschehoug, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 137, Oslo 1992, 8vo, orig. pappbind, 246 s., illustrert, samlet og nedskrevet av Reidar Djupedal, redigert av Ingrid Djupedal.
Innhold: Emil J. Djupedal; Regler; Balladar og folkelege viser; Smådikting: Ramser og slengjerim, gåter, ølbollerim; Leikar; Eventyr; Segner og soger; Prestesegner; Galne Hans; Sætre-Jøsup; Feigdarvarsel og likferd; Ymse vette; Fòringar; Trolldomsrøder; Helsingar; Namneskikkar, dåp, bryllaup m.m.; Mat, matskikk, slakting; Varsel og merkje, skikkar og truer; Slåtten; Folkemedisin; Dyr: Sjukdom og råder; Fiske; Ordliste.
Biskop Peder Herslebs visitasbok: Gudbrandsdals prosti 1733—1736.
Dølaringen Boklag, [Lillehammer] 1992, 8vo, orig. rødt kunstskinnbind, 114 s., portrett av biskop Hersleb som frontispis, utgitt ved Sigurd Engelstad og Lorentz U. Pedersen, utgiveren Sigurd Engelstads ex libris på forsatsen, to kopier ifm. utgivelsen av boken medfølger.
Fron, 16. januar 1733: «Klokker Christen Erlandsen, er beskichet 1712; men skal iche due til sang eller noget; synis og noget fordruchen. Præsten siger at hand boer nær ved Kirchen og tillige nu nede paa samme gaard selger øl og brendeviin, for hvilchet jeg tiltalte ham, og det plat forbød, og hvis jeg det fich at høre da hverchen Hand eller Hans Søn blifve ved brødet.»
Frokost på Tiffany.
Tiden, Oslo 1992, Scorpius-serien, 8vo, orig. bind med omslag, 155 s., oversettelse og etterord av Johan Fredrik Grøgaard.
«Hun bærer likevel på en hemmelig drøm om en gang å finne et sted å høre til — et sted for hester og hennes elskede bror Fred. Inntil den dag hennes drøm om gjenforening i kjærlighet og tilhørighet brutalt går i stykker … Frokost på Tiffany utkom i 1958 og befestet Truman Capotes ry som stilist og forteller. Romanen vakte oppsikt, men det var først med suksessen Med kaldt blod åtte år senere at publikum fant tilbake til denne lille, store romanen.»
Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie.
Gyldendal, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 261 s.
«Columbus landet aldri på selve det amerikanske fastlandet, og han ante ingenting om det mektige Aztek-riket lenger vest i Mexico eller det enda større Inca-riket i Peru langt i sør. Det var conquistadorene, Hernán Cortez og Francisco Pizarro, som med mord og brann, gulltørst og svik skulle komme til å underlegge seg disse rikene. Aztekerne og inkaene hadde skrevet sin egen versjon av amerikansk historie med hieroglyffer i bøker av papir. For dem skulle ikke Columbus bety en begynnelse, men selve undergangen. Nesten alle deres bøker ble brent, deres kultur systematisk utryddet. Men noe av dette unngikk bål og brann …»