1990
Viser 1–20 av 24 resultaterSortert etter siste
-
Vestens Mysterier: En innføring i okkultismens historie fra pyramidene til Vannbærerens tidsalder
Forfatter: Vindheim, Jan B.Vestens Mysterier: En innføring i okkultismens historie fra pyramidene til Vannbærerens tidsalder.
Ex Libris, Oslo 1990, 4to, orig. bind med omslag, 192 + (6) s., rikt illustrert, 1,5 cm rift øverst i foromslaget, 1 cm rift øverst i bakomslaget, litt overflateslitasje i øvre venstre hjørne på foromslaget.
Innhold: Historiens tusmørke; Europas fødsel; Katarene og gralen; Møtet med islam; Middelalderens magi; Christian Rosenkreutz; Rituelle brorskap; Romantikk og revolusjon; Madame Blavatsky og teosofien; Madame Blavatskys arvtakere; Rudolf Steiner og antroposofien; Rosenkorset i England; Aleister Crowley og den nye aeon; Den fjerde veien; Okkultisme og nazisme; Kosmisk kontakt; Vannbærerens tidsalder; Sunshine Daydream; Tideverv; Ettertanker; Noter; Utvalgt litteratur; Stikkordregister.
-
Skattejegeren: Eventyret om gutten som ble millionær på ti-ører
Forfatter: Refsnes, Anne Mai og ØyvindSkattejegeren: Eventyret om gutten som ble millionær på ti-ører.
J.W. Cappelen, Oslo 1990, stor 8vo, orig. bind med omslag, 109 s., fotoplansjer, en 1 cm rift i toppen av foromslaget.
«Jan Olav Aamlid er en moderne og høyst levende representant for gutten vi møter i eventyrene, som vant både prinsessen og halve kongeriket. Mannen, som 19 år gammel i 1975 etablerte seg som mynthandler i Oslo, forteller om sine fantastiske opplevelser knyttet til kjøp av Rundeskatten, oppklaringen av verdens største mynttyveri og salget av Norges gullbeholdning. Jan Olav Aamlid regnes i dag blant verdens aller fremste mynthandlere, foruten at han også selv har den mest komplette […]» — fra bakomslaget
-
Svanøy hovedgård: Historien om et impulssentrum
Forfatter: Christie, Håkon, Sigrid Christie og Luce HinschSvanøy hovedgård: Historien om et impulssentrum.
Svanøy stiftelse, Aschehoug, Oslo 1990, 4to, orig. bind med omslag, 95 + (16) s., bidrag ved Peter Frølich og Christian Sommerfelt, redaksjon ved Luce Hinsch og Stephan Tschudi-Madsen, illustrert, oppmålingsplansjer, bleket rygg på omslaget.
«Mangfoldige virksomheter har vært drevet her, fra sjøbruk og handel, mølle, sag og båtbyggeri, kobbergruver og saltkokeri til våre dagers forsøksvirksomhet. Hovedgården har også vært fogdgård og bispegods og har hatt sin egen kirke. Boken forteller bygningenes historie og beretter om menneskene som eide og brukte gården, fra danske embetsmenn til Hans Nielsen Hauge og hans ‘venner’. Møbler, tapeter, bøker og malerier […]» — fra bakomslaget
-
Undervannsbåten Uredd: Et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989
Forfatter: Hegland, Jon RustungUndervannsbåten Uredd: Et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989.
Offisersklubben Periskopet og U-båtklubben Snorkelen i samarbeid med Dreyer, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 95 s., illustrert.
«Historien om undervannsbåten UREDD er historien om vårt eget ubåtvåpen i nyere tid. Marinehistorikeren, kommandørkaptein Jon R. Hegland tar utgangspunkt i B1, som var den eneste av de gamle norske undervannsbåtene som tok seg over til Storbritannia i 1940. Han gir en levende skildring av ubåtens virksomhet inntil Den Kgl. norske marine i 1941 får tildelt P-41, som fikk navnet UREDD med løytnant Røren som sjef. Vi følger UREDD på dens […]» — fra bakomslaget
-
Statsminister
Forfatter: Willoch, KåreStatsminister.
Schibsted, Oslo 1990, Minner og meninger, bind III, stor 8vo, orig. bind med omslag, 423 s., illustrert.
«Norge fikk i 1981 den første rene Høyre-regjering siden 1928, derefter en ny borgerlig samlingsregjering. Kåre Willoch skriver åpenhjertig om forholdet mellom koalisjonspartnerne. Det blåste friske politiske vinder over landet. Striden sto om rente- og skattepolitikk, sosialpolitikk, abortsak, ‘Alexander Kielland’, Tyssedal, Mongstad og stor-lockout. Forfatteren utfyller historien på sin karakteristisk presise og krystallklare måte, med nye opplysninger og overraskende synsvinkler. Det var også kald krig, og ennå ingen ‘glasnost’. Kåre Willoch gir oss et levende inntrykk av den harde kampen mot farlig unnfallenhet overfor Bresjnevs […]» — fra bakomslaget
-
På reise i Norge: Fra Christiania til Vadsø i 1854—55
Forfatter: Metcalfe, FrederickPå reise i Norge: Fra Christiania til Vadsø i 1854—55.
J.W. Cappelen, Oslo 1990, Klassiske reiseskildringer, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., oversatt av Thor Bryn, illustrert.
«En engelsk pastors beretning om sin merkverdige langferd i Norge i årene 1854—55. Dette er på en gang en underholdende reisebeskrivelse og en tidstypisk miljøskildring. Metcalfes iakttagelser er velvillige, men langt fra ukritiske — enten han skriver om kommunikasjoner og drikkeskikker, eller nettopp mangelen på dette. Boka er full av pussige opplevelser og lune refleksjoner over våre forfedres levesett.» — fra bakomslaget
-
Momenter til en dypere naturvernforståelse
Forfatter: Andersen, Gjermund (red.) i samarbeid med Jens Gram og Frithjof FunderMomenter til en dypere naturvernforståelse.
Østlandske Naturvernforening, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Vett og Viten, Sandvika 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 136 s., illustrert, 1 cm rift nederst i bakomslaget.
Innhold: Vidar Asheim, Opplevelsesmangfold i skogen; Klaus Høiland, Truslene mot vegetasjonen og plantene i kulturlandskapet; Harald Sverdrup, «Blå er vår barndoms fjord»; Paul Jan Brudal, Natur, folkeeventyr, det ubevisste og sjelelige helse; Hjalmar Hegge, Det moderne friluftsliv i historisk og filosofisk perspektiv; Holger Koefoed, Nordisk naturfølelse og norsk landskapsmaleri, Sigmund Kvaløy Sætereng, Økofilosofi versus New Age — friluftsliv kontra kvantesprang; Nils Faarlund, Friluftsliv — naturverd og endring med glede!; Frode Gundersen, Den moderne miljøbevegelsen i Norge.
-
Klassejustis i 1800-åra: Om rettsforfylgjinga av Ole Halvorsen Mjelva, Jon Nergaard, Hans Hagerup Lyngvær, Ivar Bye og Jørgen Jordhøy
Forfatter: Eikrem, IvarKlassejustis i 1800-åra: Om rettsforfylgjinga av Ole Halvorsen Mjelva, Jon Nergaard, Hans Hagerup Lyngvær, Ivar Bye og Jørgen Jordhøy.
Falken Forlag, Oslo 1990, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 140 + (1) s., et par illustrasjoner.
«Det er forfylgjinga frå embetsmennene si side, med rettssaker og dommer, som verka så sterkt på meg at eg kjente det som eit krav å få desse historiene fest til eit eige skrift. Lagnaden til Hans Hagerup Lyngvær kunne eg ikkje la vera å taka fram ved same høve, heller ikkje den vesle triste soga om Ivar Bye, venen til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er klassejustisen […]» — fra forordet
-
Liv etter døden?
Forfatter: Jacobson, Nils-OlofLiv etter døden?
Hilt & Hansteen, Oslo 1990, Det ukjente, 8vo, orig. omslag, 302 s., oversatt av Truls Hoff, «Bokklubben Aktuelle Bøker» på bakomslaget.
«Den svenske legen og psykiateren Nils-Olof Jacobson gir i denne boken et fascinerende innblikk i det arbeidet som idag drives av vitenskapsmenn over hele verden for å avsløre livets og dødens gåter. Finnes det en verden bortenfor den vi kan sanse? Nils-Olof Jacobson stiller seg åpen for alle muligheter og diskuterer erfaringer av mange slag og fra mange hold i ‘Liv etter døden?’, som har vakt stor oppmerksomhet i mange land.» — fra bakomslaget
-
Tippoldemors oppskrifter
Forfatter: Espeland, VelleTippoldemors oppskrifter.
Norsk Folkeminnelag, Aschehoug, Oslo 1990, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 133, 8vo, orig. bind, 95 s., illustrasjoner, vignetter.
«Dette er ei samling oppskrifter på kaker og annan mat frå tippoldemor si tid. Manuskriptet skal ha tilhøyrt Henriette Dedichen (f. Thaulow). Ho var gift med Hans Dedichen, lege på Modum, mellom anna ved Blåfarveverket. Den fyrste og største delen av boka må ha vore skrivi rundt 1860, men det er tydeleg at det er ei avskrift etter eit mykje eldre manuskript. Etter at den fyrste sirlege avskrifta var ferdig, har forskjellige andre hender halde fram med å skriva inn ulike oppskrifter.» — fra innledningen
-
Frans Widerberg: Malerier 1980—1990
Forfatter: Kunstnernes HusFrans Widerberg: Malerier 1980—1990.
Kunstnernes Hus, Oslo 1990, 4to, orig. omslag, 88 s., essay av Åsmund Thorkildsen, rikt illustrert i farver, hilsen fra Frans Widerberg på fribladet: «til Halvor / hilsen / Frans».
«Så har det altså vært en utvikling og avklaring hos Frans Widerberg. Det som begynte som en fremmedgjort undring over tilværelsens veldighet, har gjennom gjenkjennelsens møter ført det undrende menneske over i en feiring av at det er bestemt for verden — og at mennesker i denne verden er bestemt for hverandre.» — fra essayet
-
Fredrikshald i 250 aar: 1665—1915: Utgit efter foranstaltning av Fredrikshalds kommune til byens 250 aars jubilæum 10. april 1915
Forfatter: Forstrøm, O.Fredrikshald i 250 aar: 1665—1915: Utgit efter foranstaltning av Fredrikshalds kommune til byens 250 aars jubilæum 10. april 1915.
Henr. Køhn A/S, Halden 1990, faksimileutgave av originalen fra 1915, 8vo, orig. kunstskinnbind med gulldekor og gjennomsiktige plastomslag, komplett i to bind, XIV + 496 + XIII + 423 s. (med personregistre som originalen ikke har), illustrert, strekkodeetikett på bakomslaget av bd. I.
«De fik et par mils voldsom marsj om natten i sne og bløte, hvorunder den utrættelige klokker førte gjennem skog og gjenveier. I graalysningen om morgenen blev den svenske styrke fuldstændig overrumplet paa gaarden Kirkebøen og sprængt fra hinanden. Herunder fik klokkeren sit banesaar, idet en svenske krøp under laavebroen og herfra […]» — I, 133
-
Ulvetiden: Krig og samarbeid
Forfatter: Fjørtoft, KjellUlvetiden: Krig og samarbeid.
Gyldendal, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 492 s.
«Det er en bok om krig og kaos, forvirring og uvisshet — og om hvor ulikt det hele fortonte seg på de ulike hold. Sentralt står kontrasten og konflikten mellom dem som kjempet og dem som ville samarbeide med tyskerne, mellom Kongen og regjeringen på den ene side og Administrasjonsrådet på den annen. Mens norske og allierte styrker i de ikke-okkuperte områdene ennå var i krig, tok Administrasjonsrådet til orde for nedlegging av våpnene. Og gav tillatelse til at norske frivillige kunne ta arbeid på flyplassene hvor tyske bombefly tok av.» — fra bakomslaget
-
Universitetets Oldsaksamling: Årbok 1989/1990
Forfatter: Larsen, Jan Henning (red.)Universitetets Oldsaksamling: Årbok 1989/1990.
Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1990, stor 8vo, orig. omslag, 183 s., illustrert.
Innhold, bl.a.: Brit Solli, Gamle ting og nye tegn i arkeologiske studier av dekor og stil; Gro Andreassen Tjeldvoll, Innsamling, bevaring og anvendelse av løse fornminner — Ideelle mål og praktisk gjennomføring; Berit Gjerland, Raw Materials Used in the Production of Stone Adzes and Axes in Western Norway; Lena Holm, The Use of Stones in the Rana-Tärna region, North Scandinavia; Milton Nunez, A Flint/Quarts Substitute in the Åland Archipelago; Arne Emil Christensen, Verktøyfunnet fra Vistad i Telemark; Anne Marie Mørch von der Fehr, Pinner under kirkegulv: Presentasjon av et problem; Jan Henning Larsen, Tjærebrenning i middelalderen ved Dokkfløyvatn.
-
Kamp i sort kappe
Forfatter: Hestenes, OlavKamp i sort kappe.
Aschehoug, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 228 s.
«Jeg føler meg nedkjørt. For det som var påkjenningen, var å stå ansikt til ansikt med svikten, alt det jeg skulle ha gjort, alt det jeg ikke rakk. Det får gå. Jeg har hatt ti drapssaker siden årsskiftet. I 1989 var det sytten. Etter sommeren venter seks—syv nye. De er allerede berammet. Og klientene venter på besøk. De sitter alle vel forvart i brennhete celler, noen av dem langt ned i katakombene på Ullersmo. De har ingen fjord å se ut over i disse vakre maidagene.» — 19
-
Tonediktaren Geirr Tveitt: Songjen i fossaduren
Forfatter: Storaas, ReidarTonediktaren Geirr Tveitt: Songjen i fossaduren.
Det Norske Samlaget, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 316 s., fotoplansjer.
«Geirr Tveitt (1908—81) er ein av de mest produktive og fargerike komponistane Noreg har fostra. Han skreiv over 300 verk. Det meste er borte for alltid etter ein tragisk brann på garden hans i Norheimsund i 1970. Denne første biografien om Geirr Tveitt er ein eineståande rekonstruksjon av eit musikkliv som brannen sletta ut mange spor etter. Som musikkhistorisk dokumentasjon er boka umisteleg. Men Geirr Tveitt er ikkje berre komponist, dirigent og klavervirtuos. Livet hans er omspunne av mytar. Han er den store villmannen og eventyraren.» — fra bakomslaget
-
Forordning, om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde: Friderichsberg den 23 Januar. Anno 1739
Forfatter: ForordningForordning, om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde: Friderichsberg den 23 Januar. Anno 1739.
Selskap for norsk skolehistorie, [Oslo] 1990, Skolehistoriske aktstykker nr. 1, 3. utgave, faksimileutgivelse, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, upaginert (20 s.), fraktur.
«[…] at lade Danske Skoler over alt i Vor Rige Norge paa en bestandig Fod saaledes indrette, at alle og enhver, end og de fattigste Børn over alt paa Landet kunde tilstrækkeligen undervisess om Troens Grund samt Salighedens Vey, Orden og Middeler, efter Guds Ord og den Evangeliske Kirkes sande i Børne Lærdommen korteligen forfattede Lære, saa og i at læse, skrive og reigne, […]»
-
Filosofiske brev
Forfatter: VoltaireFilosofiske brev.
Aschehoug, Oslo 1990, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 125 s., innledning og etterord av Bernt Vestre.
«Boken kom ut på engelsk i London i 1733, uten å vekke spesiell oppmerksomhet. Men da den franske originalteksten ble trykt i Rouen, begynte ting å skje. En del ulovlige kopier fant veien til Paris hvor de franske myndigheter viste sin uvilje ved å brenne en av kopiene og sende ut arrestordre på Voltaire. Årsaken til myndighetenes — og Kirkens — misnøye var ikke bare Voltaires utilslørte beundring for engelske politiske institusjoner, men også hans åpenbare glede over den religiøse toleranse i England.» — fra bakomslaget
-
Vi er ikke alene
Forfatter: Sandemo, MargitVi er ikke alene.
Bladkompaniet, Oslo 1990, 8vo, orig. bind, 184 s.
«De har alltid vært ved vår side. Usynlige, godhjertede, beskyttende. Menneskeslekten har alltid kjent til dem og tidvis akseptert dem. Våre tidligste forfedre i jernalder og vikingtid kalte dem fylgje, fylgia, følgesvenn. Da kristendommen kom, ble de kalt skytsengler. Skytsånd, skytshelgen, skytspatron, beskytter, vokter, englevakt, god fe, guide, leder. Benevnelsene er så mange at man virkelig innser at det dreier seg om et fenomen. I våre dager bruker man helst betegnelsen hjelpere . . . Da Margit Sandemo oppfordret leserne av et norsk ukeblad til å skrive om sine egne erfaringer med hjelperne, ble resultatet i første omgang drøyt hundre brev.» — fra bakpermen
-
Charles Meryon: raderinger: J.F. Kroepeliens samling
Forfatter: Helliesen, Sidsel, og Bodil Sørensen (red.)Charles Meryon: raderinger: J.F. Kroepeliens samling.
Nasjonalgalleriet, Oslo 1990, utstillingskatalog, stor 8vo, orig. omslag, 55 s., illustrert.
«Meryons viktigste arbeider begrenser seg tematisk til noen få kvadratkilometer av Paris’ gamle sentrum, og motivene er i hovedsak eldre bygninger, broer og plasser. […] Man får ofte følelsen av, når man studerer et godt trykk av Meryon, at det ligger noe mer under som er vanskelig å definere. Mange av de samtidige kritikerne oppfattet ham og hans kunst som ‘sombre et mystérieux’. At denne oppfatningen er gjengs fremdeles, kan slett ikke utelukkes. Det tragiske i Meryons skjebne, hans mangel på suksess i samtiden og hans sinnssykdom, har i noen grad forsterket hans utilnærmelighet.»