Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 23 resultaterSortert etter siste
Giftplanter: Illustrert av Bente Sivertsen.
J.W. Cappelen, Oslo 1979, Cappelens naturserie, 8vo, orig. bind, 140 s., norsk utgave ved Thore Lie, illustrert i farver.
«Ikke så få av de plantene vi finner i skog og mark inneholder giftstoffer, og en del av dem kan være direkte farlige for mennesker. Det er derfor nyttig å kjenne disse plantene. Denne boken forteller om giftplanter som vokser i Europa, hvilke stoffer de inneholder og hvilke forgiftningssymptomer de gir. Den behandler også plantene i kulturhistorisk sammenheng og viser hvordan giftplantene er blitt brukt og misbrukt opp gjennom tidene.» — fra bakpermen
Heraldik: Kilder, brug, betydning.
Hamlet, København 1979, 4to, orig. bind med omslag, 288 s., dansk tekst, oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy, rikt illustrert i farver, foldeplansje, navnetrekk på forsatsen.
«De kontinentale teorier om hjelmvarianter og kronetyper som attributter for bestemte socialgrupper fik på markant måde betydning for heraldikken i Danmark-Norge. I midten af 1670’erne fastsatte statsmagten officielt, at hjelmene for grever og friherrer (baroner) skulle stå en face og have hhv. elleve og syv bøjler. Særlige rangkroner (se s. 179) hvilede på hjelmene og anbragtes i nogle tilfælde tillige under disse i stor størrelse eller brugtes helt alene.» — 148
Tegninger.
Tanum-Norli, Oslo 1979, Kunstglede, 8vo, orig. omslag, 64 s., rikt illustrert.
«Grafiker og tegner. Utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole og arbeidet på litografverkstedet der. Sjur var ansatt som lærer samme sted og på Statens Kunstakademi (grafikerlinjen). Har hatt en rekke separatutstillinger i Galleri 27, Oslo, siden 1967.» — fra innbretten
Ta vare på Oslo: Byen vår i tekst og bilder.
Universitetsforlaget, Oslo 1979, 4to, orig. bind med omslag, 158 s., rikt illustrert.
«Denne boka er ikke bare en fargerik kavalkade over bybildets store og små gleder. Den er også et dokument om hvordan Oslo gradvis forandres og forflates. En storby er alltid i forandring — det må og skal den være. Men vi må se hver forandring i forhold til helheten: Blir byen vakrere — mer trivelig — varmere? Og før vi forandrer, må vi finne ut hva det er ved byen som er det vesentlige, det umistelige. Forfatterne, som i mange […]» — fra bakomslaget
Norsk billedvev.
C. Huitfeldt, Oslo 1979, 2. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge nr. 5, 8vo, orig. omslag, 88 s., rikt illustrert.
«Norge har en egenartet og rik skatt i sine billedtepper. Den viktigste samlingen befinner seg i Kunstindustrimuseet i Oslo, der vi finner det unike Baldishol-teppet, og fine eksempler på de profesjonelle tepper som kom til Norge etter reformasjonen, dernest alle de praktfulle billedteppene som ble vevd på 16- og 1700-tallet. Vi føler dem som umistelige deler av norsk kulturarv. Merkelig nok har det manglet en hendig, lettskrevet bok om dette sentrale emne. Når dette savn nå er dekket, har ingen vært […]» — fra bakomslaget
Krigsår: Med Kompani Linge i trening og kamp.
J.W. Cappelen, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 176 s., fotoplansjer.
«Harald Sandvik var lærer på den høyere skole i Arendal da krigen kom. En dag troppet Gestapo opp for å arrestere ham. Sandvik kastet seg ut av et vindu og kom seg unna. Det ble innledningen til flere års utlendighet, først i Sverige, senere i Storbritannia, Canada og Amerika. Denne erindringsboken forteller særlig om Sandviks tid som sjef for Kompani Linge i Skottland, om utdannelsen av de agenter som ble sendt til det okkuperte Norge, og om forfatterens egne opplevelser under hemmelig oppdrag i Norge.» — fra bakomslaget
Kinesiske skyggebilleder.
Gyldendal, Oslo 1979, Fakkelbok nr. 434, 8vo, orig. omslag, 242 + (6) s., oversatt av Kjell Olaf Jensen.
«Dagens Kina er et samfunn på stedet marsj, hevder Leys, uten vilje til å undersøke sin revolusjons natur og identitet. Det er et skarpt klasseoppdelt samfunn som slåss med seg selv som en blind, og hvor man kan vente seg, med jevne mellomrom, ‘sterile eksplosjoner av samme type som «kulturrevolusjonen»‘. Simon Leys forteller om hvordan kulturmonumenter jevnes med jorden, hvordan det kinesiske folket mister sin historie, hvordan politisk språkbruk forarmes, og hvordan de fremmede i Kina villedes og isoleres, overvåkes og nektes […]» — fra bakomslaget
Norsk Slektskalender: Bind 3.
Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., foldet erratablad vedlagt.
Innhold: Baumann; Bjelke; Bonnevie; Borch; Borchsenius; Bryn; Føyn; Halbo; Hartmann; Hornemann; Isaachsen, se Willoch; Lilliebielke, se Bjelke; Lindemann; Lindhom; Prebensen; Rummelhoff; Schweigaard; Willoch.
Dansk nationalsocialistisk litteratur 1930—45: En introduktion.
Berlingske, København 1979, Berlingske leksikon bibliotek, 8vo, orig. omslag, 294 s., dansk tekst, enkelte illustrasjoner, bleket rygg, brett på bakomslaget, pletter på toppsnittet.
«Bogen indeholder den første sammenhængende karakteristik af den fascistiske/nationalsocialistiske litteratur i Danmark mellem 1930 og 1945, således som denne manifesterede sig i forskellige litterære genrer i de nationalsocialistiske partiers og bevægelsere lejlighedsdigtning. Gennem en afdækning af de egentligt nationalsocialistiske forfatteres miljømæssige og kulturhistoriske baggrund gives der endvidere en forklaring på, hvorfor netop forfatterne i denne ‘glemte’ generation i særlig grad følte sig tiltrukket af de fascistiske idealer. Endelig demonstreres det — gennem en statistisk […]» — fra bakomslaget
Magiske verdener: Fantasilitteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams.
J.W. Cappelen, Oslo 1979, Uglebøkene 174, 8vo, orig. omslag (Ingrid J. Ousland), 143 s.
Innhold: Landet bak de sju blåner — (en slags) innledning; Det var en gang … — eller: I begynnelsen var det skrevne ord; Guder og helter — fra Homer til Snorre; Riddere, jomfruer og draker — fantasilitteratur i middelalderen; Flygende tepper og mørke tårn: Fra Shakespeare til romantikken; Storm og blest — fantasilitteraturen i romantikken; Kryssende strømmer — og den moderne fantasiroman; Fra Pegana til Pioctesme; En vanhellig treenighet; De store mestere; Noen hederlige handverkere; Lys fra andre kyster; På hjemlig grunn; Nye besvergelser; Anbefalte bøker om fantasilitteratur.
Porslinsmärken från hela världen.
Bokförlaget Plus, uten sted 1979, 2. opplag, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 255 s., svensk tekst, oversatt av Hartmut Apitzsch, stor billeddel med gjengivelse av produsentmerker.
«En tradition att märka porslin utvecklades mycket tidigt. Emanuel Poche har i sin bok samlat över tvåtusen märken från Europa och Ostasien. Med ledning av dessa märken kan ägaren av ett föremål bestämma ursprung och ålder och också komma andra intressanta fakta om föremålet på spåren.» — fra bakomslaget
Åndene: Med forord av Peter Bander.
Delphi Forlag A/S, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag, 180 + (4) s., oversatt fra engelsk av Sigmund S. Kostøl og Lisbet Kannick, illustrert, tørt klister etter prislapp på foromslaget.
«De begivenhetene som fulgte, var noen av de mest ekstraordinære som noen gang er rapportert i parapsykologiens historie. Det var Matthew selv som fant ut hvordan han skulle få bukt med urolighetene. Ved å la seg bruke av ukjente krefter frembrakte han tegninger i stil av Picasso, Aubrey Beardsley, Paul Klee og mange andre, og gjennom automatisk skrift gjengav han budskap fra tusener av mennesker av forskjellige nasjonaliteter […]» — fra bakomslaget
Mitt liv mellom himmel og jord.
Ernst G. Mortensen, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 222 s.
«Den holdt retning mot Ypres, så jeg tok den for en rekognoseringsflyver som var ute for å fotografere linjene våre. Jeg løftet nesen så bratt jeg kunne og kom meg på skuddhold — det så ikke ut til at tyskeren hadde sett meg. Jeg var kommet på kloss hold da tyskeren plutselig gjorde en såkalt Immelmann-sving, og før jeg rakk å komme vekk, ble maskinen min pepret av prosjektiler. Et av dem traff glasset på oljemåleren så den seige væsken sprutet over meg.» — 132
Urankuppet.
Aschehoug, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag, 197 s., oversatt av Jan Christensen.
«Den 17. november 1968 la den lille lastebåten ‘Scheersberg A’ ut fra Antwerpen med kurs for Genova. Lasten var 200 tonn uran, nok til 20 atombomber. Skuta nådde aldri fram til bestemmelsesstedet. […] En lørdag kveld i juli 1973 ble Ahmed Bouchiki skutt ned og drept i Lillehammer. Det viste seg at det var den israelske organisasjonen Mossad som stod bak, og mindre enn et døgn senere var flere av agentene arrestert av det norske politiet. En tilfeldig bemerkning under avhørene av Dan Ærbel, en av de tiltalte i Lillehammer-saken, satte den franske kontraspionasje på sporet av ‘Scheersberg A’-mysteriet […]» — fra bakomslaget
Økologi og frihet: Etterord av Werner Christie Mathiesen.
Pax, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag (illustrert av Harald Gulli), 96 s.
«André Gorz’ nye bok Økologi og frihet er et oppgjør med den kapitalistiske produksjonsmåten. Han viser hvordan den meningsløse økonomiske veksten vi har vært vitne til og den krisetilstanden vi nå står overfor, først og fremst skyldes kapitalistisk rovdrift på natur og mennesker. Men det vi opplever i dag, er ikke bare ei kapitalistisk produksjonskrise. Det er ei djuptgående personlig, samfunnsmessig og økologisk krise. Verken marxismen eller økologien i seg selv kan gi oss uttømmende svar på de krisetilstandene vi står overfor.» — fra bakomslaget
Berzelius och den kemiska atomteorin.
Uppsala Universitet, Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala 1979, 8vo, orig. omslag, 210 s., svensk tekst, bleket rygg, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Till Robert / med hälsningar / Anders».
«Jacob Berzelius, den svenska kemisten, var redan i sin samtid en internationellt framstående vetenskapsman. Som sekreterare i Vetenskapsakademien uppträdde han dessutom som representant för hela den svenska naturvetenskapen. […] Atomteorin, i dess moderna form, blev genom engelsmannen John Dalton ett fruktbart begrepp inom kemin. Det var självklart att Berzelius måste ta ställning i en så för hans ämne viktig fråga, men han kunde inte — som det ofta framställts — omedelbart acceptera den nya teorin.» — fra bakomslaget
Lofotboka -79.
Forlegger ikke angitt, Værøy 1979, stor 8vo, orig. kunstskinnbind, 111 s., illustrert, hilsen fra maleren Karl Erik Harr med blyant på tittelbladet: «Til Eva da du / kom til Kjerringøy / fra 16 juli 79 / KE».
Innhold, bl.a.: Leiv Selnes, Det store spritkuppet; Gammelt fra Moskenesøy; Ho Dagmar i Storfjorden; Dagmar Blix, Far; Dag Sørli, Havsulene på Skittenskarvholmen; Hans J. Bjørnstad, Av Lofotfiskerens saga (illustrert av Kaare Espolin Johnson); Marit Lund Horseide, Musespist historie??; Pål Espolin Johnson, Epilog på bua; Bearbeidet av Dag Sørli, Trollkvinnen på Klepstad; Mer enn midnattsol; Dagfinn Bakke, Kunstnerhuset gir næring til kunstinteressen i Svolvær; Dag Sørli, Arnolda Dahl og Lofotbunaden; Jack Berntsen, Bjørnejakt og finnegand.
Kommunikasjon og det skrevne ord.
Gyldendal, Oslo 1979, Fakkelbok 419, 8vo, orig. omslag, 122 + (6) s., oversettelse og forord av Øystein Singsaas.
«Robert Escarpit er verdenskjent som litteratursosiolog, og han regnes som grunnleggeren av den skolen innen denne disiplinen som ser på litteraturens og bokens plass i samfunnet. I denne boken gjør Escarpit rede for den skrevne kommunikasjonens forutsetninger: en kode eller et skriftspråk, som er utviklet ut fra sosiale behov, og han avgrenser den til det muntlige språk, som har sine egne og spesifikke utviklingslover. Robert Escarpit tar også for seg lesningen; den er også, eller bør også være, en måte å uttrykke seg på, […]» — fra bakomslaget
Oslo-sølv i 400 år: Four Centuries of Oslo Silver.
Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk Folkemuseum og Oslo gullsmedlaug, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag, 56 s., innledningsteksten også på engelsk, illustrert i farver, minibrett 5 mm fra spissen på øvre hjørne på foromslaget.
«Christianias gullsmedkunst er, som norsk gullsmedkunst i det hele tatt, preget av jevnt god håndverksmessig kvalitet og et nyttebetonet gjenstandsutvalg uten store praktstykker. Den påbudte svennevandringen sikret kontakten utad, og veien gikk helst via Danmark sørover til tysktalende land. Nettopp i Christiania-sølvet er kontakten med København spesielt tydelig. Men ingen regel er uten unntagelse, og i midten av 1700-årene var det et par mestre […]» — 4
Senior.
J.W. Cappelen, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 105 s.
«Den gamle kjøpte et nedlagt bryggeri og gjorde det om til en pølsefabrikk. For han visste én ting: Folk blir sultne. De må ha mat hver dag. Han talte med Gud og sa: — Vi er i kjøttbransjen, vi to. Nå skulle Junior overta dette feinschmeckerimperiet. Han så sitt navn på hermetikkbokser over hele landet. Han så sine knakkpølser på middagsbordet i alle norske hjem. Men veien var lang og tung før han kunne sette seg i sjefsstolen. For helst ville Junior drømme. Om Snøhvit og Hemingway, om sosialismen og den femte dimensjon.»