1968
Viser alle 18 resultaterSortert etter siste
-
Alby: Trekk fra gårdens historie
Forfatter: Schulstad, PerAlby: Trekk fra gårdens historie.
[Eget forlag], Moss 1968, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 40 s., illustrert, bleket rygg.
«Man kjenner ikke opprinnelsen til Alby, men man regner denne gården og Skipping til de eldste på Jeløen. Alby het tidligere Adalby, det ble også skrevet Adalbyr, Adhalby, senere også Albye. Adalbyr tyder på at gården en gang langt tilbake i tiden har gjeldt for hovedbruket i en utstukket gammel gård, muligens fordi dens hus sto på den opprinnelige gårdstomt. Samme navn finnes på øen Veierland i Stokke i Vestfold, jfr. også Adal (Adaldalr) i Borre i Vestfold. I middelalderen tilhørte gården bispestolen […]» — 5
-
Paven og fødselsreguleringen
Forfatter: Rieber-Mohn, Hallvard, Fridtjov Birkeli, Karl EvangPaven og fødselsreguleringen.
Aschehoug, Oslo 1968, Fontenebøker, 8vo, orig. omslag, 81 s.
«Da pave Paul VI den 26. juli i år sendte ut sitt rundskriv der han tok avstand fra enhver form for ‘kunstig fødselskontroll’, utløste det en heftig debatt som fremdeles pågår både innenfor og utenfor den katolske kirke. […] Pater Hallvard Rieber-Mohn, biskop Fridtjov Birkeli og helsedirektør Karl Evang som alle står sentralt i denne debatten, gjør her rede for sine reaksjoner. Boken er lagt opp som en debattbok, hvor hver av dem får ordet til et førsteinnlegg og deretter en sluttreplikk etter å ha lest hverandres innlegg.» — fra bakomslaget
-
Den jordiske vandringsmann: En diktsyklus
Forfatter: Larsen, AlfDen jordiske vandringsmann: En diktsyklus.
Dreyer, Oslo 1968, stor 8vo, orig. omslag, 60 s., illustrert av Hans Gerhard Sørensen.
«Den jordiske vandringsmann er det første som utgis av Alf larsens efterlatte manuskripter. Han har selv kalt det et fragment. […] I sin form er Den jordiske vandringsmann et sidestykke til Angelus Silesius’ Den kjerubinske vandringsmann. Men mens Den kjerubinske vandringsmann har funnet inn til et landskap av avklaret ro, beveger Alf Larsen seg, som den rastløse jordvandrer han var, i de sterkeste motsetninger av lys og skygge, av storm og stille. Denne diktsyklus kan leses som Alf Larsens testamente.» — fra forlagets forord
-
Mesterdetektiven Knut Gribb: Innledning av Nils Nordberg
Forfatter: Biller, Kristian F., og Stein Riverton [Sven Elvestad], Sverre Vegenor, Øyulv GranMesterdetektiven Knut Gribb: Innledning av Nils Nordberg.
C. Huitfeldt — Bladkompaniet, Oslo 1968, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 256 s., lett gulnet rygg på omslaget, dedikasjon på tittelbladet: «Til Per Rønnelig med hilsen fra Øyulv Gran» (Øyulv Gran, 1902—72, forfatter av den siste historien).
Innhold: Nils Nordberg, Innledning; Forfatterne; Kristian F. Biller [Sven Elvestad], Et Mennesketyveri (Lys og Skygge, nr. 1); Stein Riverton [Sven Elvestad], Dødningeuret (Detektiv-Magasinet, 15. august 1928); Sverre Vegenor, Ulvehylet (Detektiv-Magasinet, 29. mars 1930); Øyulv Gran, Djevelens symfoni (Detektiv-Magasinet, 7. juni 1930).
-
Nevrose eller sunnhet: Hvordan skal vi oppdra våre barn?
Forfatter: Schjelderup, Harald K.Nevrose eller sunnhet: Hvordan skal vi oppdra våre barn?
J.W. Cappelen, Oslo 1968, Uglebok nr. 11, 8vo, orig. omslag, 140 s.
«Hvordan skal vi oppdra våre barn? er hovedspørsmålet vår kjente psykologiprofessor stiller i denne boken. Det er vel ikke så mange av oss som ikke i mer eller mindre grad lider av ‘nervøse’ besværligheter, hemninger eller nevrotiske karaktervanskeligheter. Hvordan oppstår disse nevrotiske lidelser? Kan de helbredes? Og fram for alt: Kan de forebygges? Er det mulig å oppdra barn til nevrosefri, sjelelig sunne mennesker? Med myndighet og klokskap gir professor Schjelderup en dyptloddende og lærerik innføring i de problemer […]» — fra bakomslaget
-
For første gang: Ny tid til gammel by
Forfatter: Bakken, AsbjørnFor første gang: Ny tid til gammel by.
Særtrykk av Vestfold-minne, [Tønsberg] 1968, 8vo, orig. omslag, 107 s.
Innhold, bl.a.: Dampskibet kommer; Det første møte i bystyret; Fyrstikkene tilsalgs; Den unge Bjørnson; En småby i 1860-årene; Skøyteklubb startes; Hurra for vannet; Sykkelen; Jernbanen suser inn; Grammofonen; Juletreet; Fotballen begynner å rulle; Det elektriske lyset (Fra gass til elektrisk lys; Elektrisitetsverket i Farriselven; Den store lysfesten; Kraft fra Kiste — et løft av Treschow-Fritzøe; Hedrum får lys; Lys på Nanset; Lyset kommer til Tjølling); Journalistbesøk fra hovedstaden; Kinematografen; Skisporten (Det første hopprenn i Larvik; Skihopping for alvor; Kilebakken; Fra Kilebakken til Bisjordkollen; De første «Buksedamer»).
-
Vargtid
Forfatter: Henriksen, Vera, Asbjørn TomsVargtid.
Noregs boklag, Oslo 1968, 8vo, orig. omslag, 124 s., illustrert av Karl Erik Harr.
«Det vart til at Tore Hund drap Karle med spjotet som hadde vorte Asbjørns bane; no gav han det namnet Selshemnaren. Og sidan røva Tore Gunnstein for alt godset brørne hadde samla på ferda, både det som høyrde Gunnstein til, og parten til kongen. Våren etter måtte Tore stå til rettes for drapet på Karle; Finn Arnesson la i kongens namn så store bøter på han at Tore ikkje ville reide dei ut og fór i utlegd. Men enno skulle det gå tre vintrar før Tore stod andlet til andlet med kong Olav på Stiklestad, […]» — fra forordet
-
Probok
Forfatter: Bringsværd, Tor ÅgeProbok.
Gyldendal, Oslo 1968, 8vo, orig. bind med omslag, 134 s., ½ cm rift nederst i bakomslaget.
NBL: «I PROBOK (1968) fulgte Bringsværd opp den sosiale kritikken fra debutsamlingen, og i 1970-årene stod han frem som frihetlig sosialist og erklært anarkist-tilhenger, et politisk syn som kommer til uttrykk i de litterære verkene i form av samfunnssatire i en ironisk, humoristisk og burlesk form som står fjernt fra tidens sosialrealisme. Som satiriker anvender han ofte moderne tegneseriefigurer i karikert form og alluderer til internasjonale kjendiser og mediebegivenheter. Karakteristisk er portrettet av Bløtkakemannen, som opptrer første gang i sluttnovellen i PROBOK – en pasifistisk og anti-kapitalistisk samfunnsopprører etter modell av den amerikanske Superman, men med motsatt ideologisk fortegn.»
-
Norwegian Hydro-Power Plants
Forfatter: Vogt, Fredrik, og Arne SolemNorwegian Hydro-Power Plants.
Ingeniørforlaget, uten sted [Oslo] 1968, 4to, orig. skinnryggbind, 232 s., engelsk tekst, fotografier, tekniske tegninger, kart.
Om følgende kraftverk: Aura, Bagn, Bardufoss, Blåfalli, Brokke, Børte, Eidsfoss, Evanger, Forså, Fortun, Frøland, Geithusfoss, Glomfjord, Gresslifoss, Grytåga, Hegsetfoss, Hemsil, Herva, Hjartdøla, Hol, Hunderfoss, Håverstad, Innset, Kaggefoss, Kvænangsbotn, Kykkelsrud-Fossumfoss, Langvatn, Lio, Lyse, Matre, Mæl, Mår, Nea, Nes, Nore, Ramfoss, Rana, Røldal-Suldal, Røssåga, Røyrvikfoss, Saldafallene, Skjerka, Skogfoss, Solbergfoss, Songa, Straumsmo, Sundsbarm, Sundsfjord, Svelgfoss, Såheim, Tafjord, Tistedalsfoss, Tokke, Tonstad, Trollheim, Tunnsjø, Tunnsjødal, Tyin, Tyssedal, Usta, Vamma, Vemork, Vikfalli, Vinje, Vinstra, Viulfoss, Vrangfoss, Åbjøra.
-
Norsk fyrstikkindustri før år 1900
Forfatter: Wetting, OlavNorsk fyrstikkindustri før år 1900.
Universitetsforlaget, Oslo 1968, 8vo, orig. bind med omslag, 276 s., illustrert, notat med blyant på forsatsbladet: «Mottatt fra A/S Denofa og Lilleborg Fabrikker mai 1987», tre smårifter i omslagets nedre kant (2 og 1 og 1 cm).
«Fyrstikkene var med på å omdanne det norske samfunnet i forrige hundreår. De brakte både optimisme og skuffelse, slit og feststunder til folk i om lag tretti norske bygder og byer. Vi leser i boka om de metodene som ble brukt for å lage det lille vidunder fyrstikken, vi treffer dem som som først fikk se en slik flamme opp, vi treffer menn, kvinner og barn bak maskinene, og vi hilser på mennene som satte det hele i gang og ledet bedriftene.»
-
Skipsbygging på Horten gjennom 150 år
Forfatter: Stamsø, Trond, Kåre Fasting og Ole I. AndersenSkipsbygging på Horten gjennom 150 år.
Marinens Hovedverft, Horten 1968, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 365 s., fotoplansjer, løst register i separat hefte vedlagt.
SNL: «Verftet ble påbegynt 1820 etter beslutningen om å flytte Marinens hovedstasjon fra Fredriksvern (Stavern) til Horten. Inntil 1836 underlagt Fredriksvern, men fikk da egen verftsjef. Marinens hovedverft fra 1849. Her ble bygd fregatter (bl.a. Kong Sverre), korvetter og mindre fartøyer, fra 1860 jernskip med maskindrift, fra 1909 jagere. Under sivil ledelse fra 1901. Bombet 1945 og totalskadd, besluttet gjenoppbygd 1947.»
-
Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen
Forfatter: Mamen, H. Chr.Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen.
Asker og Bærum historielag skrift nr. 11, 1968, 8vo, orig. omslag, 111 s., illustrert, navnetrekk på smusstittelbladet.
«Vitner hevdet at herr Samuel hadde sagt seg å ha Stattholderens reisepass som ga ham rett til offentlig skyss til lands og til vanns. Hadde de spurt om å få se passet, ble han sint og sa at de var nesevise. En skyssbonde sa endog at presten satt på hesteryggen med spent bøsse mens han kommanderte bonden og lot eder og forbannelser falle over ham.»
-
Med glimt i øyet
Forfatter: Giæver, JohnMed glimt i øyet.
Tiden, Oslo 1968, 8vo, orig. bind med omslag, 189 s., par rifter i omslaget.
«Fortellingene og stubbene i denne samlingen er for størstedelen hentet fra forfatterens kjente, litterære jaktmarker. De handler om fiskere og jegere, og miljøet i dem er enten arktiske strøk eller Nord-Norge. Det er fortellerkunst av første klasse. Den dype gleden ved jakt og fiske og friluftsliv går som en understrøm gjennom fortellingene. Samtidig er det humør som preger skildringene. De kaller på smilet og den dype, befriende latteren.»
-
Land og lynne: En tale om norsk diktning
Forfatter: Bull, FrancisLand og lynne: En tale om norsk diktning.
Gyldendal, [Oslo] 1968, trykt som manuskript, Gyldendals julehilsen til aksjonærene, 8vo, orig. omslag, 16 + (3) s., fotografi av Harald Grieg som overrekker Francis Bull Gyldendals hedersmedalje, forlagets julekort 1969 vedlagt.
«Jeg synes det er en skam at den norske skole har som sin grunnkarakter ‘Tilfredsstillende’. Et ord uten appell. Norges land har formet vårt folks lynne, og der er det ikke noe ’tilfredsstillende’, men der er det en higen, en lengsel fremover, oppover, utover — eller innover i sinnets dybder, men ikke tilfredsstillende. Vår diktning har fått farve av folkets lynne. Tenk bare på titler som […]» — 14
-
Villgås flyr mot nord
Forfatter: Fønhus, MikkjelVillgås flyr mot nord.
Aschehoug, Oslo 1968, 8vo, orig. bind med omslag, 123 s., foromslaget med par rifter i overkant.
«Hver eneste vår flyr villgås mot nord. Fra Nilens bredder flyr de, krysser land og hav og fjell, fordi de lengter mot en reirplass et sted inne på Finnmarksvidda. Igjen viser Fønhus seg som den fine natur- og dyreskildrer, i en bok der skogen og vidda er den levende bakgrunn for fortellingen om elleveåringen Aksel, og Lasse, den store villfuglen som ble venn med menneskene.»
-
Vandringer
Forfatter: Cappelen, Peder W.Vandringer.
Gyldendal, Oslo 1968, 8vo, orig. omslag, 127 s., illustrert av Gösta Hammarlund, uoppskåret, omslaget svakt slitt nederst.
«Hardangervidda i august. Høysletten er sval, stille og avklaret. Åsenes strake linjer er skarpere enn før — risset lenger ut i eteren, elvene beveger seg ikke — står smale og blanke mellom vannene; vierens gråtoner er falmet og går i ett med berg, lav og mose. Her er ingen sterke farver, lyng og dvergbjerk rekker ikke bli gule før kulden og sneen kommer. Bare rosenroten står der med dyprød krone og blad, men man må bøye seg dypt ned for å oppdage rosenroten. I dette landskapet er lyset den viktigste bestanddel.»
-
Vandringer
Forfatter: Cappelen, Peder W.Vandringer.
Gyldendal, Oslo 1968, 6.—8. tusen, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 127 s., tegninger av Gösta Hammarlund.
«Hardangervidda i august. Høysletten er sval, stille og avklaret. Åsenes strake linjer er skarpere enn før — risset lenger ut i eteren, elvene beveger seg ikke — står smale og blanke mellom vannene; vierens gråtoner er falmet og går i ett med berg, lav og mose. Her er ingen sterke farver, lyng og dvergbjerk rekker ikke bli gule før kulden og sneen kommer. Bare rosenroten står der med dyprød krone og blad, men man må bøye seg dypt ned for å oppdage rosenroten. I dette landskapet er lyset den viktigste bestanddel.»
-
Hærens repetisjonsøvelser: En orientering
Forfatter: Hærens stabHærens repetisjonsøvelser: En orientering.
Hærens stab, uten sted [Oslo] 1968, 12mo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 28 s., illustrert.
«Du vil i løpet av den tiden du er inne til tjeneste, få rede på opplysninger som mer eller mindre kan lette en fiendes angrep på landet dersom de blir kjent av ham. Det er ofte vanskelig å skjelne mellom slike opplysninger og ‘uskyldige’ opplysninger som det ikke er av betydning å hemmeligholde, særlig i diskusjoner når man er mer eller mindre følelsesmessig engasjert. Den eneste måte å unngå å blamere seg på i denne forbindelse er å la være å drøfte militære spørsmål ved andre enn rent militære tjenstlige anledninger.»