1942
Viser 1–20 av 23 resultater
-
Nordmarka: Eventyr og Eldorado
Forfatter: Dahl, JohannesNordmarka: Eventyr og Eldorado.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 166 s., bleket rygg.
«Det var ennå ingen vei, bare en kronglet sti langs vestsiden av Hakloa. Om sommeren kunne en ikke komme dit med noe slags hjulredskap. Båt og kløv var ferdselsmåten. Derfor foregikk så å si all ferdsel om vinteren. Varer som måtte kjøpes, måtte være tilstrekkelig for hele året og ble kjørt hjem på vinterføre. Som jeg har nevnt, hendte det at de i Hakloa også tok seg fram til Hakedalen om sommeren. Døde noen om sommeren, måtte kisten fraktes med båt og med ‘sleip’ mellom vannene, […]» — 110
-
Syltetid og sukkerkort
Forfatter: Grahl-Nielsen, ThoraSyltetid og sukkerkort.
John Grieg, Bergen 1942, 33.—38. tusen, 8vo, orig. omslag, 64 s., Notaker 170.3.
«I syltetiden har sikkert alle husmødre mange ganger ønsket at de kunde sylte med lite eller helst intet sukker. Iår er dette blitt en tvingende nødvendighet. Ingen må tro at det å opbevare frukt og bær til vinterbruk er luksus, så en kan la være å sylte på grunn av sukkerrasjoneringen. […] På forlagets opfordring har jeg utarbeidet denne opskriftsamling. Den er bygget på de siste års arbeide på syltingens område og på egne erfaringer. Jeg har tatt med det jeg har funnet å være de mest praktiske […]» — fra forordet
-
Tre kalde karer: Et vintereventyr i ord og farger
Forfatter: Sælen, FrithjofTre kalde karer: Et vintereventyr i ord og farger.
John Grieg, Bergen 1942, 8vo, orig. omslag, 48 s., illustrert i farver av forfatteren, små bretter langs kanten av omslaget.
Wikipedia: «Før jul 1942 utgav Sælen imidlertid ei ny bildebok, Tre kalde karer. Der møter leseren snømennene Trommelom, Snømann Tømann og Knirk som sprer kulde i verden. De symboliserte aksemaktene Tyskland, Italia og Japan, mens sola representerte de allierte. Utgivelsen førte til at Sælen ble kalt inn til forhør hos Gestapo, der han fikk en advarsel og ble rådet til å slutte å lage slike bøker. Fordi det politiske budskapet her var bedre skjult enn i Snorre sel, […]»
-
Hagebok for villaeiere
Forfatter: Frisak, Astri, Olav Moen, Johs. Smith, Hans Backer FürstHagebok for villaeiere.
P.F. Steensballes Boghandels Eftg., Oslo 1942, 2. opplag, stor 8vo, orig. omslag, 126 s., illustrert, 1,5 cm rift nederst i fremre fals, gjennomgående lett knekk ved øvre hjørne.
Innhold, bl.a.: Kjøp av tomt, særlig med henblikk på hagen; Anlegg av de forskjellige hager; Hagens trær og busker; Plantevalg; Treaktige matplanter (frukttrær, bærbusker); Arts- og sortsvalg; Ordning og avstand; Skjæring av frukttrær; Frøavl i villahager; Krysningsfaren; Erter; Bønner; Reddik; Salat; Dill; Spinat; Frøavl av blomster; Dyrking av grønnsaker; Valg av plass for grønnsaker; Kaldbenken; Arbeidet med jorden til grønnsaker; Poteter; Kålrot; Hodesalat; Tomat; Persillerot; Gresskar; Salvie; Oppbevaring av grønnsaker og frukt i vinterhalvåret.
-
Vi som koker elektrisk: Tredje reviderte utgave
Forfatter: Thune, Gerd WiborgVi som koker elektrisk: Tredje reviderte utgave.
Gyldendal, Oslo 1942, 3. utgave, 8vo, orig. dekorert pappbind, 147 s., illustrert, julehilsen på tittelbladet: «Julen 1942 fra Mor og far», Notaker 489.3.
«Siden første oplag av boken blev trykt har vi fått krisetid og rasjonering av de forskjellige varer. Jeg har derfor omarbeidet en del av opskriftene, særlig i kapitlet om baking. Det mellemeuropeiske melet som nå er i handelen kan med hell anvendes til brødbaking, men en må selvfølgelig gå frem på en noe annen måte enn den tilvante, så her er opskriftene forandret. Likeså vil det fremdeles være mulig for oss å bake […]» — fra forordet
-
Norvegia Catholica: Moderkirkens gjenreisning i Norge: Et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo 1843—1943
Forfatter: Kjelstrup, K.Norvegia Catholica: Moderkirkens gjenreisning i Norge: Et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo 1843—1943.
Det Apostoliske Vikariat, Oslo 1942, stor 8vo, orig. pappbind, 418 s., illustrert, bleket rygg.
Innhold, bl.a.: Dominikanermisjonen i Larvik 1631—1641; Jesuitter til Norge på den danske konges oppfordring; Nordmenn som fant vegen heim før misjonen begynte for alvor; Moderkirken får atter fotfeste i Norge; Norskfødte prester grunnlegger menighet i Bergen; Nordpolmisjonen og dens menn; Norge som Apostolisk Prefektur 1869—1892; Norge som Apostolisk Vikariat; Norges Apostoliske Vikariat under ny ledelse; Norge inndelt i 3 kirkelige distrikter; Den katolske litteratur i Norge; Framtidsutsiktene i Norge.
-
Vår forunderlige klode: Fra friluftsliv og forskningsferder
Forfatter: Holtedahl, OlafVår forunderlige klode: Fra friluftsliv og forskningsferder.
Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. bind, 183 s., fotoplansjer, kart, figurer, navnetrekk «Håkon Stenmarck» på forsatsbladet.
Innhold: Hva Asker-åsen gjemte; I spansk Marokko; En eventyrverden i nord; Vi er med og redder Mr. Wellman; Hva Niagara forteller; Levende og dødt på Bjørnøya; Blant samojeder i Matotsjkin-stredet; Gjennom ukjent land; På Atlanterhavet; En merkelig øy; Sommer i Palmer-arkipelet; På Syd Georgia; Bare et grustak; Det undersjøiske Norge; Vi ser oss om i Romsdal; En snartur til Ustaoset; I Dolomitter-Alpene; Ved Garda-sjøen; Fra Nordkapps kystland til gullforekomstene i Karasjokka; Trollheimen.
-
Sagaen forteller
Forfatter: Lindøe, KristenSagaen forteller.
Blix forlag, Oslo 1942, liten 4to, orig. bind, 213 s., illustrert med tegninger av Rolf Egeberg, slitt bind, slitte hjørner, senere navn på smusstittelbladet: «Tilhører Eivind Luther», tidligere bibliotekeksemplar (spor etter fjernet lånekortlomme på bakre forsats, spor etter fjernet forfallsliste på bakre forsatsblad, svart stripe over ryggen, nr. «3146» på forsatsbladets verso), brett s. 45.
«Etter hvert trengte fremmede, asiatiske folk innover disse norske land hvor folket gjennom tidene var blitt oppblandet, kristnet og forfinet, så de til slutt ikke kunde stå imot de framstormende. Men like til 1054 måtte folket ved Kænugardr, Kiev, betale skatt til den norske konge.» — 61
-
Solgangsvær
Forfatter: Broch, HjalmarSolgangsvær.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. bind med omslag, 130 s., omslaget med brunet rygg og dråpemerker, ½ cm rift øverst i foromslaget, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Herman Ruge fra din venn forf.» og «Det blir SOLGANGSVÆR, når en lever opp igjen gamle minner — kveldsol kanskje.»
∗ Hjalmar Broch, professor i zoologi, ekspert på marine dyr, NBL: «Han fikk også tid til å dyrke sine hobbier som rosemaling og treskjæring og ikke minst jakt og fiske. Det resulterte i noen bøker med naturstemninger og lyrikk fra hans opplevelser i høyfjellet og i skjærgården.» ∗ Herman Ruge, rektor ved Det pedagogiske seminar, bror av general Otto Ruge.
-
Fra fjell og skog og elv
Forfatter: Aubert, CarlFra fjell og skog og elv.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. bind med omslag (illustrert av Lillemor Aars), 162 s., omslaget litt falmet og med brunet rygg.
Innhold: Guttedager — min første orrfugljakt; Innvielsen; Et uhyggelig møte; Det var engang; Høstjakt i Telemark; Rev; Laurits; Harejakt og annet; På avertissement; Opplevelser i Vettakollen; En natt i Tysbastkoia; Hva hendte?; Subsidiært tre dagers fengsel; Tvillingbrødrene; På Fuglemyra; Rypejakt i Jotunheimen; Brev fra en utflytter.
Carl Aubert (1890—1967), utdannet forstmann 1910, bygningsingeniør NTH 1915, ingeniør ved Oslo vann- og kloakkvesen fra 1916.
-
«Hr. Wessel, en Nordmand»: Tegninger av Rolf Egeberg
Forfatter: Smith, Doery«Hr. Wessel, en Nordmand»: Tegninger av Rolf Egeberg.
Gunnar Stenersens forlag, Oslo 1942, 8vo, privat bind uten ryggtittel, orig. foromslag medbundet, 267 + (2) s., tegninger av Rolf Egeberg, diskret eldre navnetrekk på smusstittelbladet (Stine?).
«Johan Herman Wessels norskhet lot ham ikke i tvil om at det bak den norske heltedyrkelsen glødet en ekte nasjonal følelse. Mens det bak dyrkelsen av de franske tragediene ikke engang fantes en sunn kjerne. Men Wessels norskhet røpte seg også på andre måter. Lettest sprang den fram i hans ordvalg og i vendinger han brukte. En finner norske ord som danske lesere trengte ordliste for å forstå, […]» — 11
-
Johan Herman Wessel på strøket og i bibliofilien
Forfatter: Myre, OlavJohan Herman Wessel på strøket og i bibliofilien.
Dybwad, Oslo 1942, 8vo, orig. omslag, 98 + (1) s., vignetter av Axel Andersen, opplag 2.000 salgseksemplarer, lite stempel «Harald Keilhau / Pilestredet 94» på fribladet og siste sides verso, bleket rygg.
«En særstilling i Wessels produksjon inntar hans ukeblad Votre Serviteur Otiosis, som, hvad efterspørsel og sjeldenhet angår, holder mål med Kiærlighed uden Strømper, ja, et helt igjennem pent, komplett eksemplar med alle nummer i originalutgaver er nesten vanskeligere å erhverve enn ‘strømpene’. Ukebladet startet i mars 1784, gikk inn i juli 1785, efterat 54 nummer var utkommet. De fem første nummer blev på grunn av efterspørselen trykt i to oplag.» — 33
-
Av Jotunheimens saga
Forfatter: Caspari, TheodorAv Jotunheimens saga.
Nasjonalforlaget, Oslo uten år [1942], liten 4to, orig. dekorert pappbind med omslag, 143 s., illustrert med tegninger av Øyvind Sørensen, fotoplansjer, gulnet rygg på omslaget, materien lett gulnet krigspapir.
Innhold: Kjenn Ditt Land!; Sognefjorden, den første Jotunheimsfarer; Den første skanse stormes; Vårbrudd; Innfødte og innflyttere i Jotunheimen; Prestegården under Lomseggen; På viddene; Landnåm i Jotunheimen; Jotunheimens forgårder. Vinsterflyen; Stå vakt om naturen!
Wikipedia: «[…] bidro gjennom sin lyrikk blant annet til at Gjende ble spart for regulering. Dette har gitt ham tilnavnet ‘fjellpoeten’. Hans dikt ‘Stå vakt om naturen’ har fått fornyet aktualitet og er i senere tid mye brukt og referert i miljøsammenheng.»
-
Jakt, fiske og ferier: Med tegninger av Lillemor Aars
Forfatter: Aars, FerdinandJakt, fiske og ferier: Med tegninger av Lillemor Aars.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 132 s., illustrert av Lillemor Aars.
Innhold: Begynnelse; En vårnatt på tiurleiken; Fra en fisketur; Stabelavløpning på landet; Det er storartet med vitenskap; Seileren Petter; Hester og andre ting; I slutten av mars; Sommer i Valdresfjellene; Lokalkoloritt; På kjente trakter med påholden penn; Flaks og uflaks; Skjærsliperen; Sommerbrev til Petter og Baldevin; Etter mikkelsmess.
-
100 spill fra mesterhånd
Forfatter: Midsem, A.100 spill fra mesterhånd.
Olaf Norli, Oslo 1942, 5. tusen, 8vo, orig. pappomslag med smussomslag, 205 s., ryggen på smussomslaget litt mørknet og med et tre rifter à 1 cm i falsen, navnetrekk med blyant på forsatsbladet, et par eselører.
«Hensikten med ‘100 spill fra mesterhånd’ er derfor i første rekke å gi Dem litt adspredelse, som vel kan trenges i denne tid, særlig da radioen er taus. Det har vært mig en glede å underholde mig med Dem om disse spill, og mitt håp er at gleden vil bli gjensidig. Skulde nogen dra kjensel på et og annet av dem, vil jeg minne om at en god fortelling ofte nydes best ved annen gangs lesning.» — fra forordet
-
Orient: Fra Bagdad til kong Ibn Sa’uds land
Forfatter: Sejersted, Georg WasmuthOrient: Fra Bagdad til kong Ibn Sa’uds land.
Blix, Oslo 1942, 8vo, orig. bind, 263 s., fotoplansjer, litt bleket rygg, overstrøket stempel på forsatsbladet.
«Jeg betrakter min eskorte som nå begynner å synge ørkenens tusen år gamle karavanesang. De er riktignok fanatiske vahabitter, og daggerten sitter løst i sliren. Men de er menn! Kamelene er spreke og friske, og de legger i vei så sandskyene fyker om dem. Det glimter i rifleløp, og beduinenes skarptskårne ansiktstrekk og de hvite kufieh’er skinner i morgensolen. De er de ekte ørkenens representanter for den rene uforfalskete Orient som meget få européere får anledning til å oppleve.» — 263
-
Fra fjell og skog og elv
Forfatter: Aubert, CarlFra fjell og skog og elv.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. bind, 162 s.
Innhold: Guttedager — min første orrfugljakt; Innvielsen; Et uhyggelig møte; Det var engang; Høstjakt i Telemark; Rev; Laurits; Harejakt og annet; På avertissement; Opplevelser i Vettakollen; En natt i Tysbastkoia; Hva hendte?; Subsidiært tre dagers fengsel; Tvillingbrødrene; På Fuglemyra; Rypejakt i Jotunheimen; Brev fra en utflytter.
Carl Aubert (1890—1967), utdannet forstmann 1910, bygningsingeniør NTH 1915, ingeniør ved Oslo vann- og kloakkvesen fra 1916.
-
Indo-European k’ in Kafiri
Forfatter: Morgenstierne, GeorgIndo-European k’ in Kafiri.
Særtrykk av Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap, bind XIII, Oslo 1942, stor 8vo, orig. omslag, løpende paginering s. 225—281, engelsk tekst, ett kart, omslaget gulnet langs kanten, forfatterens dedikasjon på omslaget: «Til Emil Smith med vennlig hilsen Georg» (hhv. dosent i klassisk filologi og professor i indisk språk og litteratur).
«But his discussion of the various conditioned changes og IE k’ in Indo-Iranian is throughout based upon the assumption that the common Aryan sound was s’. He tries to show that this sound can account for all the variations which we meet with in Skt. sandhi and clusters. But nowhere, as far as I can see, […]» — 225
-
Kampen om urskogen
Forfatter: Tolten, HansKampen om urskogen.
Gyldendal, Oslo 1942, 8vo, orig. skinnryggbind med omslag, 161 s., fotoplansjer, oversatt fra tysk Kampf um die Wildnis [1935].
«Denne delen av stammen — over tre hundre sjeler — var aldri kommet i berøring med hvite. Men stammebrødre, som hadde jaktmarker lenger øst, hadde fortalt dem om hvite som hadde tordenvåben. De hadde bare pil og bue — og leirkulebuer til fuglejakt — trelanser med spisser av råslipte skinnebensknokler av tapir, bendolker, stridskøller og padleformede gravetrær, som også blev brukt til sverdkøller. Disse naturmenneskene — alle kraftige skikkelser — gikk med naken overkropp, både menn og kvinner. Bare en gammel mann med et lurt reveansikt — en av de to trolldoktorene, […]» — 126
-
Fjellrypas hjem: Høyfjellets fugler og pattedyr
Forfatter: Økland, FridthjofFjellrypas hjem: Høyfjellets fugler og pattedyr.
Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 168 s., 31 plansjer med 54 illustrasjoner.
«For å kjenne våre to rypearter fra hverandre kan man f. eks. legge merke til at fjellrypa, som ikke blir fullt så stor som lirypa, har et tydelig spinklere nebb (bare ca. 8 mm høyt ved rota, mot ca. 13 mm hos lirypa). Fjærdrakten har også visse trekk som skiller de to artene fra hverandre, men her er det ingen lett sak å finne seg til rette. Begge arters utseende skifter fra den nesten helt hvite vinterdrakten til den spraglete sommerdrakten, og går så over til en høstdrakt, som også er spraglet; […]» — 16