1927
Viser alle 16 resultater
-
The Light of the Soul: Its Science and Effect: A paraphrase of The Yoga Sutras of Patanjali with commentary by […]
Forfatter: Bailey, Alice A.The Light of the Soul: Its Science and Effect: A paraphrase of The Yoga Sutras of Patanjali with commentary by […]
Lucis Publishing Company, New York 1927, Second Edition, 8vo, orig. bind, xvii + 428 s., engelsk tekst, Ernest H. Shackletons bokeieretikett på forsatsen (ikke polfareren, som døde 1922), Natalie Mexia Caprons ex libris (1906) på fribladet, ryggen litt falmet, blyantunderstrekninger s. 12—41.
SNL: «Alice Ann Bailey var en engelsk teosof og forfatter, grunnlegger av Arcana-skolen. Hun regnes som en av de viktigste fornyerne av teosofien og en betydningsfull forløper for New Age-bevegelsen. […] Hennes lære basert på telepatisk kontakt med Tibetaneren møtte etter hvert motstand og førte til indre splittelser i Teosofisk Samfunn.»
-
Det gyldne evangelium: Legende
Forfatter: Scott, GabrielDet gyldne evangelium: Legende.
Gyldendal, Oslo 1927, 10.—13. tusen, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 247 + (1) s., illustrert med tegninger av Arnold Thornam.
«Vorherre og jeg skal ut og vandre, og det er ikke godt at si, naar vi kommer tilbake igjen. Lov mig nu, at dere er snilde alle sammen, mens vi er borte, saa skal jeg kanske ta med noget rart hjem til dere. Han gav erkeengelen Gabriel et tegn og gik avsides med ham. — Du faar passe døren saa længe, sa han. — Det skulde egentlig været Mikael, som likesom er den fornemste og ældste, men jeg stoler ikke riktig paa ham.» — 22
-
Landstrykere: Roman, I—II
Forfatter: Hamsun, KnutLandstrykere: Roman, I—II.
Gyldendal, Oslo 1927, to bind, 8vo, private skinnryggbind med fire opphøyde bånd, marmorert forsatspapir, lesebånd, orig. for- og bakomslag og ryggstriper medbundet, 313 + 313 s., Ludvig H.W. Daaes ex libris på forsatsen i begge bind, papirrester etter tidligere ex libris rundt nåværende ex libris, falmet rygg (farveskifte fra grønt til brunt).
«Og Handelen gik. Han hadde lært at forlange grove Priser og derpaa slaa av til Rimelighet, det var som det skulde være i hans Fag, det blev Snak og Livlighet og Akkedas om Tingen, det faldt mangen snodig Vittighet, og naar han forlot Stedet blev han ønsket Lykke paa Reisen sin.» — II, 39
-
Syndere i sommersol
Forfatter: Hoel, SigurdSyndere i sommersol.
Gyldendal, Oslo 1927, 3. tusen, 8vo, orig. helsjirtingbind, 296 s.
NBL: «Sitt litterære gjennombrudd fikk Hoel med romanen Syndere i sommersol (1927, filmatisert 1934). I religiøse og verdikonservative kretser ble den oppfattet som umoralsk, og det sies at den ble fordømt fra 7 prekestoler samme dag. Den handler om 8 unge menneskers ferieopphold på en øy på Sørlandet. De ser på seg selv som frigjorte og oppfatter foreldrene som selvbedragere. Etter hvert viser det seg at de unge ikke er særlig bedre selv. Det ‘syndes’ lite i romanen, til gjengjeld tales det mye om en ny moral og en ny kvinnetype. Forfatteren stiller seg på parti […]»
-
Antikksamlingen
Forfatter: Eitrem, S.Antikksamlingen.
Nasjonalgalleriet, Oslo 1927, liten 8vo, orig. omslag, 55 s. tekst + (16) s. plansjer.
«Foruten Paus-samlingen er der i Nasjonalgalleriet utstillet andre antikker (merket med *) som den norske korvett ‘Vanadis’ bragte hjem år 1870, efterat den hadde vært tilstede ved Suez-kanalens åpning. Disse antikker er — med undtagelse av den egyptiske statue og det med hieroglyfer forsynte stenfragment som antagelig har fulgt med direkte fra Egypten — kommet fra Smyrna som gave til Universitetet fra konsul SPIEGELTHAL. Dessverre kan intet nærmere siges om proveniensen av disse — tillike også andre — skulpturer (man tør formode at flere av dem skriver sig fra Pergamon).» — fra forordet
-
Kunsten og den gode form: Artikler og avhandlinger 1902—1926
Forfatter: Schnitler, Carl W.Kunsten og den gode form: Artikler og avhandlinger 1902—1926.
Gyldendal, Oslo 1927, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 331 s., forfatterportrett, illustrert, navnetrekk på forsatsbladet (Hedvig Wulff, sangerinnen?), litt slitt i kanten nederst på ryggen.
Innhold, bl.a.: H. C. F. Hosenfeller; Johan Flintoe og norsk romantik; Thomas Fearnley; Adolph Tidemand som skildrer av norsk bondeliv; Harriet Backer; Gerhard Munthes kunst gjennem 50 aar; Erik Werenskiold; Edv. Munch, Universitetet og studentene; Frøydis Haavardsholm; Haandverkersalens utsmykning. Alf Rolfsens fresker; Draperistudier i græsk plastik; Brygge; Norsk rokoko; Katedralskolen og Eidsvoldsbygningen. C. F. F. Stanley; Kunst og storindustri i gamle dager; Ældre svensk portrætkunst i Norge; Kunstimport til Norge under handelsvældet; Christiania første kunstskole.
-
Metope
Forfatter: Bull, OlafMetope.
Gyldendal, Oslo 1927, 8vo, privat samtidig sjirtingryggbind, tittel i gull på ryggen, 90 + (1) s., hilsen på fribladet: «Til Gunnar. 10/1-28. fra din Valborg.»
Innhold: Metope; Til de dristige; Barnet; Fryvil; Det nye rum; Over skyerne; Memoirer; Pietá; Violer; Betragtning over Minni; Idyl; Paa fantefærd; Norrøn mythe; Artur eller Hævnen; Sinbads største reise; Soirée; Poetisk zoologi; Tilsvar til Sinbad; Raad til Ophelia; To digte; Arisk mythe.
-
Marie Louise Reventlow: Af Kaptein Schmettows Papirer
Forfatter: Benneche, OlafMarie Louise Reventlow: Af Kaptein Schmettows Papirer.
Aschehoug, Oslo 1927, 3. utgave, 8vo, elegant privat skinnryggbind (Refsum) med gulldekorert rygg med fire opphøyde bånd, orig. foromslag medbundet, røde snitt, 186 s., vignetter av Christian Benneche, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Johannes Norem fra din gamle ven Olaf Benneche», Enok Johannes Norems initialer EJN på fremre og bakre forsats, Norem var byfogd i Kristiansand fra 1916.
«I Pausen blev vi presenterede for de Tilreisende, der var jo endel Julegjester fra forskjellige Egne af Landet, og tilsidst ogsaa for Frøken Marie Louise Reventlow. Det var inde i det lille hvide Kabinet med de snørklede Guldforziringer og de hvide silkebetrukne Rococomøbler. Hvor jeg husker det endnu!»
-
Skikk og bruk: Folkeminne fraa Østerdalen V
Forfatter: Nergaard, SigurdSkikk og bruk: Folkeminne fraa Østerdalen V.
Norsk folkeminnelag, Oslo 1927, Norsk folkeminnelag XVI, 8vo, orig. omslag, 151 s., foromslaget litt fliset i nedre kant.
«Graabeinen. Ja den graabeintida! Det var fælt hossen gjætarstakkarane daa sleit. Oftast berre ein 10—12 aar gamal krok som skulde gjæta, og ikkje verje. Hadde ein ei lita øks hell ein pistol utan kule, var det høgda. Med det skulde dei verja buskapen mot skrubben! Men so kunde ein no mest kvar kveld venta aa sakna ein sau hell ei geit. Det hende no rett som det var, at gjætaren kom att og gret, og fortalde det graabeinen hadde rive i hel ein to tri sauer um dagen.»
-
Norge og verdenskrigen
Forfatter: Keilhau, WilhelmNorge og verdenskrigen.
Aschehoug, Oslo 1927, Carnegie-stiftelsens serie Verdenskrigens økonomiske og sociale historie, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 367 s., eldre navnetrekk (R. Kaare Larssen) på tittelbladet.
NBL: «Dessuten hadde han utgitt en diktsamling, en pamflett om den franske okkupasjonen av Ruhr og to miljøsterke skildringer av jobbetidens folk og mentalitet. Men det viktigste og mest positive for hans utvikling var at han kom i gang med økonomisk-historiske arbeider. Han fikk i oppdrag å skrive bindet om Norge i Carnegie-stiftelsens verdensomspennende verk om den første verdenskrig. Norge og verdenskrigen (1927) ble et solid bidrag og har fått plass som et kildeskrift av varig verdi.»
-
Festskrift til Hjalmar Falk 30. desember 1927 fra elever, venner og kolleger
Forfatter: [Falk, Hjalmar]Festskrift til Hjalmar Falk 30. desember 1927 fra elever, venner og kolleger.
Aschehoug, Oslo 1927, stor 8vo, orig. omslag, 476 + (1) s., portrett av Falk som frontispis, par mindre fuktflekker på ryggen.
Artikler bl.a.: Olaf Broch, «Lyden [š] som ekspressivt middel i Oslo-målet»; Reidar Th. Christiansen, «En prøve av en ny utgave av norske trollformler»; S. Eitrem, «König Aun in Upsala und Kronos»; Anne Holtsmark, «Om visene i Hávarðarsaga»; Gustav Indrebø, «Maalet i norske jordebøker i det 16. hundradaaret»; Sten Konow, «Ariske paralleler til utelatelsen av relativpronomenet»; Nils Lid, «Gand og tyre»; Knut Liestøl, «Den store Bøygen»; I. Reichborn-Kjennerud, «De gamles begreper om menneskets fysiologi»; Didrik Arup Seip, «Om pronomenet dere i norsk»; bibliografi over Hjalmar Falks trykte arbeider.
-
Fra den gamle bondeopposisjon: Brev og innlegg fra Stortingene 1818, 1821, 1822 og 1833
Forfatter: Hoel, JacobFra den gamle bondeopposisjon: Brev og innlegg fra Stortingene 1818, 1821, 1822 og 1833.
Utgitt for Den norske historiske forening ved Halvdan Koht, Oslo 1927, 8vo, privat granitolryggbind med marmorerte dekler, 248 s., portrett av Jacob Hoel som frontispis.
NBL: «På Stortinget 1821 og 1822 var hans posisjon blant bonderepresentantene så fremtredende at denne opposisjonen ble omtalt som ‘det Hoelske parti’. På det såkalte ‘Bondestortinget’ 1833 støttet han den radikale opposisjonen, men var ikke blant lederne og trakk seg etter dette ut av politikken.»
-
St. Olavs Klub 1799—1924
Forfatter: Orning, O. Chr.St. Olavs Klub 1799—1924.
Drammen 1927, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 175 + (2) s., illustrert, hilsen på smusstittelbladet: «Til hr. redaktør Lars Rønnej til minde i anledning 75-års dagen med de beste ønsker fra St. Olavs Klub», notert «Side 104» på forsatsbladet.
«Om hvordan klublivet artet sig i klubbens første tid er oplysningene også sparsomme. Det har vært ukentlige sammenkomster i klubåret september til april — sommermånederne tilbragte ialfall de mere formuende klubmedlemmer på sine landsteder i Lier, Eiker eller Skoger, — med kortspill, samt schack og gnav. Man spilte polskpas, l’hombre, whist og boston) — et hyggelig klub-interiør: medlemmerne sittende med lys og sine punschglass anbragt på spillebordenes plater (de såkalte gueridoner).» — 15
-
Olav Audunssøn og hans børn, I—II
Forfatter: Undset, SigridOlav Audunssøn og hans børn, I—II.
Aschehoug, Oslo 1927, to bind, 8vo, samtidige sjirtingryggbind uten ryggtittel, etikett fra Joh. Henriksen Bokbinderi i Fredrikstad på forsatsene, 237 + 334 s., julehilsen 1927 på smusstittelbladene (berørt i skjæringen).
Wikipedia: «Selv om Olav ønsker å leve et godt og riktig liv, floker det seg til for ham, og kampen mellom egen vilje og Guds lov blir sterk og farlig. Først bortforklarer Olav sin egen skyld og klandrer Gud og omgivelsene for de ulykker som skjer, og for at hans gjerninger gjenspeiles i barnas skjebner. Men til slutt innser han eget behov for tilgivelse, skrifte og botsgang. Handlingen foregår rundt Oslofjorden på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet.»
-
Brudgommen: Novelle fra svartedauens tid
Forfatter: Refling Hagen, IngeborgBrudgommen: Novelle fra svartedauens tid.
Aschehoug, Oslo 1927, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 94 s.
«Knivene blinket, tok sigte og sang til skjæftet spiddet i offerdyret. Hingsten vrinsket, dansen duret, blodige knivene svingtes som fakler og knitret og krydsedes gnist i gnist. Det røk av hingsten paa offerhellen. Det dampet hett blod —. Spindersken hadde reist sig, stod helt fremme i døraapningen, stod og traakket med foten, som til sang. Og dypt i hendes sind tonte hadsalmen. Hun stod igjen mellem kvindfolkene ved dørhellen og sang og sang. Men bak vevstolen med hodet lenet mot væggen; med baae hænder spilt rundt panden som om hun stod svimmel […]» — 17
-
Skuggen: Gudbrand Langleite: Epilog
Forfatter: Ørjasæter, ToreSkuggen: Gudbrand Langleite: Epilog.
Olaf Norli, Oslo 1927, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med omslag, marmorerte snitt, 120 s., omslaget litt brunet øverste 1 cm på ryggen, skrift på forsatsbladet: «— Den leende / eier verden. / Sydens sol og nordens datter / eier den leende.»
NBL: «Gjennombrotet som diktar kom med diktsyklusen Gudbrand Langleite, som kom i tre band og som må reknast som hovudverket til Ørjasæter. Fyrste delen kom i 1913, men syklusen vart ikkje slutta før 14 år seinare. Han rekna seg likevel ikkje som ferdig med verket, og etter nye 14 år kom diktsyklusen i ei samla og omarbeidd utgåve, der mellom anna slutten var heilt annleis: […] Hovudpersonen er ein bygdekunstnar som vert dregen mellom å vera kunstnar og bonde, og verket er òg ein studie av endringane i det norske landbruket og av forholdet mellom tradisjon og modernitet.»