1921

Den evige krig.

Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 314 s., Lise Heiberg Lexows ex libris på forsatsen, ellers meget velholdt bok.

«Bedrøvet vendte han sit ansigt bort fra altsammen. For han hadde stirret ned i alt levendes dyb. Rædslernes tomme nattegab hadde han set. Hvorfra onde ravne flagsede. Griske efter sjæleaadsel. Krigen herskede allevegne. I luften, paa jorden og i havets tangskoge. Man sønderflængede hinanden. Dyr mod dyr. Menneske mod menneske. Bare for en lumpen madsmule, en uvirkelig ære. Eller af elskov. Det var alene tilintetgjørelsen, de vilde. Den var vistnok livets mystiske vilje.» — 313

Troll-elgen: Roman.

Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 171 s., flekk og navnetrekk (Julu Riseng/1922) på forsatsbladet, liten flekk s. 6, litt skjeve hjørner.

«Nu hadde han saa mange aar undgaat dette merkværdige dyret; for skulde han være ærlig, kunde han ikke faa det til andet end det fulgte ulykke med at jage det. Hvorfor blev det saa galt med ham den gangen han skjøt paa trollelgen ved Morsætra? Efterpaa saa de jo sporene, saa han visste hvilket dyr det var som hadde staat der saa underlig drømmende i maaneskinnet.» — 98

Mannfolk: Tridje Upplag.

Aschehoug, Kristiania 1921, 3. opplag, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 170 s., forsatsene delvis brunet, navn «Lulle Smith» på forsatsbladet.

NBL: «Skjønnlitterært gav Garborg form og liv til moral- og samlivsdebatten gjennom romanane Mannfolk (1886) og Hjaa ho Mor (1890). Stoffet og konfliktane i Mannfolk er henta frå student- og kunstnarmiljø, men lesaren møter òg ‘brave’ borgarar, tenestejenter, prostituerte, ‘frigjorte’ damer og til og med teologikandidaten Daniel Braut frå Bondestudentar. Dei fleste personane er meir eller mindre sosialt forkrøpla skapnader i klemme mellom sitt eige naturlege driftsliv og ideal på den eine sida og samfunnet sine moralske dommar og økonomiske system på den andre.»

Skoggangsmand: Fortælling.

Steenske, Kristiania 1921, 3. utgave, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, 164 s., eldre navn «Bjarne Sletvold» på tittelbladet, «bobler» under sjirtingen på ryggen.

NBL: «Nå begynte arbeidet med fortellingen som ble til debutboken Skoggangsmand (1917). Da den kom ut, hadde han skiftet navn — odelsgutten Mikkel Arnesen Fønhus var nå forfatteren Mikkjel Fønhus. Skoggangsmand skildrer den villstyrige Hans Trefothaugen, som føler seg innesperret i husmannslivet i bygda, kommer opp i slagsmål og knivstikking og må rømme til skogs som fredløs. Der nyter han det frie livet i naturen i fulle drag, men lengter også etter kvinner — og drives gjennom det inn i en konflikt som ender i slaveriet.»

Naglerne eller jernet fra Norden og andre fortællinger.

Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 250 + (1) s.

Innhold: Naglerne eller jernet fra Norden; Sagnet om det døde barn og kirken paa fjeldet; Branden; Eli Halgutusveen og generalløitnant Sparre; Harde tider; Julie von Bjelke og Berg-Oluf; Rallare; Vinters tid.

«Han glodde stivt og forvirret paa den blodflekkede naglen som laa i hans store grove haand: det var han, som hadde smidd den! Det var endda en av de nagler, han smidde av jernet, hans belgtræder stjal fra Salomos tempelmur … jernet fra Norden … Og han hadde smidd naglerne med den haand, Jesus helbredet.» — 15

Havørnens nabo.

Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. blått helsjirtingbind, 153 s., navnetrekk (Ingunn Sundgaard) på forsatsbladet, gullet i ryggtittelen litt avskrapet.

«Foten støtte mot noget bløtt, og i lyset fra maanen saa han havørnen ligge utstrakt paa øverste trappetrinnet, og tvers igjennem halsen stod Kjells pil. En hadde skutt eller fundet fuglen død og lagt den der, for at gi ham en anelse om hvordan det var gaat for sig, og at ørnen var blit saaret, før den gik til angrep. Doktor Hagbart trak pilen ut, tørket blodet av den og gjemte den i lommeboken. Og midt i sorgen banket hjertet i stolthet ved det han saa. Men da han dagen efter la armen om den bleke, lille konen sin og lovet at søke sig sydover til et lunere og folksommere kald, negtet hun bent frem at følge ham.»

Lisabettas brødre.

Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 191 s., eldre navnetrekk (Ingunn Sundgaard) på forsatsbladet.

NBL: «Kjærlighetens psykologi preger Bryllupet i Genua, men i de to siste dramaene, Lisabettas brødre og På Rindalslægret, kombineres psykologien med en advarsel mot fascismen.»

«Salerno eier læger nok: søk dit! / De binder hjerter let som hveps. Ei vi. / Vi sælger salver her mot ormebit, / Og vi til nød kan ogsaa hvepsen binde: / om hele bolet kommer, tæt som skodden / og truende og brummende i sinne, / da kan jeg klomse hvepsens ri, / kan lamme vingen, døve giften, sløve brodden. / Men kjærlighet — !! … Hvem sa, jeg eiet / denslags drikke?»